who was the lucky one?

jeg er en av de heldige her i verden. Som tidligere nevnt, er jeg en distre og surrete jentunge med hodet absolutt ikke der det burde være, og som derfor heller ikke har tingene sine der de burde være. Som tidligere nevnt mister jeg gjerne saker og ting, særlig på bussen, og som nevnt skjedde det nylig på en buss til sentrum, jeg mistet min dyrebare telefon.

Telefonen min er veldig billig og ikke spesielt velfungerende, men den er en livsviktig, og jeg mener virkelig livsviktig, forbindelse mellom meg og hjembyen min. Jeg var derfor faktisk bekymret, og fullt forberedt på å kjøpe ny mandag morgen. For hva er sjansen for at en herreløs, lys mobil overlever en natt i helgefyll, snø og ti minus, på et uvisst sted?
Til mamma, og deretter Silje (som mamma selvfølgelig også ringer) tar kontakt med meg og forteller meg at en hyggelig jente med bare litt bakrus har funnet telefonen min og passer på den for meg. Så etter en busstur til sentrum, en busstur til på vei mot Ila og litt usikker prat med den koselige jenten sitter jeg altså med mobilen min i hånden, helt frisk.

Jeg er altså en av de heldige her i verden. Javisst, jeg glemmer ting hele tiden. Jeg mister lommebok, vesker full av maling og skolebøker til flere tusen kroner og en livsviktig mobil. Og jeg blir fulgt av en lang strøm villige hjelpere som plukker opp det jeg mister, passer på det og overleverer det til meg trygt og forsiktig når jeg endelig finner hodet igjen. Takk, alle mine venner!