Jeg drømmer om studentlivet. Ser for meg et liv i frihet, uten alle plikter og skremmende innleveringer hele tiden, uten unødvendig søvnmangel og vonde dager der man må gå ut... tror det kan bli fint. Unngår behendig å tenke på at jeg helst vil flytte ut, bo alene eller med andre, kanskje faktisk helst alene men veldig nært andre. Vil så inderlig gjerne ha litt rom for meg selv. Prøver å unngå å tenke på at i denne drømmen, hvor jeg er friere og gladere enn på lenge, vil jeg ha skumlere og verre pengeproblemer enn noen gang. Jeg vil, når jeg en gang blir stor og selvstendig, aldri ha vanskelig for å åpne regninger. Jeg skal ha så god råd at tusen kroner i uventede utgifter ikke betyr noe større fra eller til. Så rik skal jeg bli.
Og gjett om jeg gleder meg.
Jeg planlegger veien dit, og jeg håper jeg tenker riktig. Kan jeg få en jobb som er så godt betalt at jeg slipper å jobbe atten timer i døgnet, og samtidig har god råd? Jeg vil jo ikke ha stort hus, jeg vil ha passelig hus/ hjem, som er varmt og koselig og har myke møbler og oppvaskmaskin og en stor varmvannstank. Og ingen frykt for strømregningen om vinteren, og råd til masse bjørkeved. Jeg vil ha det som mamma har, stor respekt fra dem hun jobber med, en interessant og viktig jobb, en koselig familie og et godt forhold til sin datter, men samtidig vil jeg ha det som bestemor har, masse penger... jeg vil rett og slett helst blir en kombinasjon av de to, det beste fra dem begge. Jeg innbiller meg at kanskje bestefaren min var litt sånn. Kanskje, det er litt vanskelig å vite, ettersom han døde for lenge siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar