Jeg har en historie med å glemme saker og ting, særlig på bussen. I en periode glemte jeg den svarte EstAvesken min tre ganger i uken, og menneskene på hittegodskontoret begynte å gjenkjenne både den og meg. Jeg sluttet å bruke den svarte EstAvesken, og siden da har jeg bare glemt noe en gang i blant - når jeg har noe ekstra i hånden. Jeg legger det gjerne fra meg på setet ved siden av meg, trykker på knappen, reiser meg og forlater bussen.
Nå har jeg altså gjort det igjen, ser det ut som. Etter en veldig hyggelig kveld hos Hilde er jeg endelig hjemme igjen, og nå begynner jeg å bekymre meg - jeg tror nemlig jeg har greid å miste telefonen min på siste bussen, en lørdagskveld. Da er det tvilsomt at den kan gjenoppdrives. Skal lete gjennom alle lommer og veskehull en gang til, og krysse alle fingre. Søren ta, mitt rotehode!
burde kanskje ikke påkalle onde makter.
lørdag 20. januar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Noen på Ila har mobilen din. Kom deg på MSN, så skal jeg fortelle deg alt jeg vet.
SvarSletthe he, eller snakk med din mor, hun har nummeret til den som har telefonen din.
SvarSletttakker for sånne hyggelige, opplysende kommentarer. Neste gang jeg glemmer noe, skriv mer!
SvarSlettOg den snille jenten på Ila fortjener mer enn den finnerlønnen hun fikk, hun fortjener offentlig ros her.