Det er personlig, jeg vet det nok. I det øyeblikk jeg bestiller billetter til lillebroren min, noe som i og for seg var et lite helvete på jord, i det øyeblikk jeg inviterer min bror, som er tretten år gammel og glad i snø, til Trondheim for første gang; i det øyeblikket bestemmer værgudene seg for at nå, etter flere uker med snø og iskulde, nå skal det bli tøvær og regn. Og i følge langtidsvarselen skal tøværet og regnet vare, til rett etter at Emil reiser hjem. Da, når jeg endelig er alene igjen og savner min bror, da skal det bli ti minus igjen. Er det ikke fantastisk, dere?
Og jeg må bare advare værgudene, jeg er i ferd med å planlegge en grusom hevn. Skulle dere, mine lesere, ha forslag - send dem inn.
torsdag 25. januar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Min klage nådde opp, ihvertfall ble tøværet utsatt noen dager. Snøen faller igjen tett og fin - så lenge det varer. Som ektefødt bergenserrealist vet jeg med sikkerhet at det bare er snakk om dager før regnet igjen fosser ned og gjør livet hjemmevant igjen.
SvarSlett