skjulte skatter

Tidene har forandret seg. Før i tiden, for veldig lenge siden, måtte en være Sokrates for å få sin forsvarstale på trykk, og prisen var som kjent vel høy. I dag, takket være fantastisk teknologi, skal det ikke mer til enn blogg og skriveferdigheter. Dette er altså min forsvarstale, og jeg betaler ikke mer for den enn tap av verdighet og litt ekstra i husleie.
Så er kanskje ikke selve tema jeg skal forsvare helt på høyde med Sokrates' filosofi heller - jeg skal forsvare noe så banalt som mitt eget forhold til utskjelt, misforstått og oversett musikk.
De første uskyldige årene av min musikalske oppvåkning fortalte jeg villig og troskyldig til alle som måtte være interesserte at mitt yndlingsband het Queen. Og jeg innså aldri helt at mens jeg hørte for mitt indre øre mine favorittsanger, ble alle andres assosiasjoner ledet i retning we are the Champions, We will rock you, muligens Live Aids' Radio Gaga og en gang i blant deres store gjennomslagshit i 74, Bohemian Rhapsody. Sistnevnte er den eneste som likner litt på "mitt" Queen, men hva hjelper vel det? For folk har aldri hørt tidlig Queen, ikke engang på tidlig 70tall. Den ville, sprø musikken som ligger til grunn for B. R. og som jeg alltid har likt, den musikken har folk flest aldri vært interesserte i.
Sannheten er at de tre første platene Queen utga ikke likner noe av det de ble kjent for. Dette er skjulte skatter, utskjelte, forkastede, bortgjemte i en kjeller - lett pinlige i godt selskap, men fremdeles - dette er plater jeg er glad i. Sangtekster sterkt inspirert av Tolkien og utformet av en viss frontfigurs indiskbritiske galskap, en rød gitar laget av en førsteklasses arbeiderklassefar og med materialer hentet fra peisen, melodier som konsekvent treffer helt perfekte toner du ikke venter og sist, men ikke minst - koringer i særklasse. Jeg tror fremdeles, og nå har jeg altså (for det meste) lagt fra meg de troskyldige øynene, at hvis musikkinteresserte ga låter som Lily Of The Valley, My fairy King, Fairyfeller's masterstroke, Nevermore eller Great King Rat en reell sjanse, ville mine skjulte skatter straks bli mer spilt. Hør på dem! Lukk øynene og nyt pianoet, gitaren og vokalene! Bare hør!

Jeg avslørte meg såvidt gjennom mine musikklister, og nå har jeg altså latt alle masker falle, la hele verden se min lidenskap for Queen. Jeg vet at det for noen av mine kjære er ensbetydende med å la all verdighet fare, men hva er vel verdighet? Integriteten har jeg idet minste beholdt.