og ja! Silje var på kort besøk her for noen dager siden. hun fikk selvsagt en kopp te og ost&oliven&godtbrød som hun hadde med selv. Dessuten hadde hun med Twin Peaks, som vi egentlig skulle se, men som vi glemte fordi det var så kjekt å bare prate. serien ble liggende igjen hos meg, den - hun og Henrik skulle uansett til Stokkøya dagen etter.
Jeg har altså sett litt Twin Peaks fra før, så alle dere som er småsjokkert over hvor borte jeg kan være kan slappe av. Riktignok hører det med til historien at jeg sovnet, hvilket er grunnen til at jeg ikke har sett mer. Fyskam meg. Som Kristian kan bevitne, jeg sovner gjerne til gode filmer og serier, og oppdager først lenge etter hvor fantastisk det er.
Nå har jeg selvsagt sett hele Twin Peaks, og det er virkelig fantastisk. Og FBIagenten - hvor herlig er ikke han! Jeg ble helt begeistret, og derpå svært forskrekket over avslutningen, jeg blir pent nødt til å se andre sesong, uansett hvor vill den er.
Men det som virkelig fanger meg, det som forundrer meg og gjør at jeg har spilt introen før alle sju episodene, det er mine egne assosiasjoner til musikken. Jeg assosierer nemlig twin peaksintroen sterkt og ubetvingelig med Gullhår og de tre bjørnene som spiser henne.
SAken er nemlig den at den gang jeg var kanskje fire år gammel - eller kanskje jeg var fem eller seks? Vet ikke sikkert, men jeg vet at vi bodde i Hagerupsveien, og vi flyttet derfra når jeg var seks, så det må være fra rundt der eller før - og i hvert fall, den gang spilte pappaen min inn en video. En video som selvsagt omhandlet Gullhår. Han lånte den største dukken min, som hadde langt, gult og floket hår. Han lånte mamma sine joggesko, de var blå, hvite og mest grå. Han lånte mine tre isbjørner og soverommet mitt. Deretter spilte han hele eventyret foran et kamera (du ser de høyst sjarmerende hårstråene hvor gullhår blir holdt), og valgte den mer blodige avslutningen hvor minstebjørnen er sulten, det er tomt for grøt og derfor får han fersk biff i stedet til kveldsmat. Og denne filmen fikk bakgrunnsmusikken hentet fra... Nettopp. For å være ærlig vet jeg ikke om det er den samme musikken, men den likner veldig.
Jeg mimrer, og oppdager at jeg ikke lengre husker hvordan eventyret om Gullhår egentlig slutter. Det er også litt artig.
Jeg har altså sett litt Twin Peaks fra før, så alle dere som er småsjokkert over hvor borte jeg kan være kan slappe av. Riktignok hører det med til historien at jeg sovnet, hvilket er grunnen til at jeg ikke har sett mer. Fyskam meg. Som Kristian kan bevitne, jeg sovner gjerne til gode filmer og serier, og oppdager først lenge etter hvor fantastisk det er.
Nå har jeg selvsagt sett hele Twin Peaks, og det er virkelig fantastisk. Og FBIagenten - hvor herlig er ikke han! Jeg ble helt begeistret, og derpå svært forskrekket over avslutningen, jeg blir pent nødt til å se andre sesong, uansett hvor vill den er.
Men det som virkelig fanger meg, det som forundrer meg og gjør at jeg har spilt introen før alle sju episodene, det er mine egne assosiasjoner til musikken. Jeg assosierer nemlig twin peaksintroen sterkt og ubetvingelig med Gullhår og de tre bjørnene som spiser henne.
SAken er nemlig den at den gang jeg var kanskje fire år gammel - eller kanskje jeg var fem eller seks? Vet ikke sikkert, men jeg vet at vi bodde i Hagerupsveien, og vi flyttet derfra når jeg var seks, så det må være fra rundt der eller før - og i hvert fall, den gang spilte pappaen min inn en video. En video som selvsagt omhandlet Gullhår. Han lånte den største dukken min, som hadde langt, gult og floket hår. Han lånte mamma sine joggesko, de var blå, hvite og mest grå. Han lånte mine tre isbjørner og soverommet mitt. Deretter spilte han hele eventyret foran et kamera (du ser de høyst sjarmerende hårstråene hvor gullhår blir holdt), og valgte den mer blodige avslutningen hvor minstebjørnen er sulten, det er tomt for grøt og derfor får han fersk biff i stedet til kveldsmat. Og denne filmen fikk bakgrunnsmusikken hentet fra... Nettopp. For å være ærlig vet jeg ikke om det er den samme musikken, men den likner veldig.
Jeg mimrer, og oppdager at jeg ikke lengre husker hvordan eventyret om Gullhår egentlig slutter. Det er også litt artig.
ehrm....altså...du har aldri bodd i hagerupsveien 40 D.....men derimot i hagerupsveien 43 G!... Og i gullhår og de tre bjørnenefilmen, brukte jeg twin peaksmusikken, så DER husker du helt riktig;)
SvarSlettGullhåreventyret har jeg enda på video, kanskje jeg skal gjøre et forsøk på å digitalisere greiene og legge det ut på youtube eller noe sånt?...Ikke noen dum ide....
jaja, detaljer er en hverdagslig sak. visste forresten at det var noe galt et sted. Og jeg visste det var twin peaks! Og ja, kan ikke du prøve? Det hadde vært veldig, veldig, veldig artig. Gi meg en lyd hvis du får det til, så kan vi spre det utover det veldige land gjennom våre respektive blogger!
SvarSlett