medisinsk hjelp for alle

I dag har både maskinen min og jeg mottatt livsviktig medisinsk hjelp, og jeg tørr påstå vi begge vil leve lengre og med mer livsglede som et resultat av dette.

Jeg har hørt på min tantes råd om å oppsøke en hodekrymper, og i dag har de første galningene fått et innblikk i mine tanker. Det kom godt med, for hodet mitt har boblet over av ulike stoffer med rare farger, og det kan være vanskelig å rydde opp i sitt eget malerskrin - hvilket Silje vel kan bevitne.

Viktigere er det dog at min kjære maskin, det vil si min kjære bærbare datamaskin som fungerer som min viktigste kilde til kontakt med omverdenen på kveldstid, den har også fått legehjelp. Det har seg nemlig slik at min kjære maskin, som etter tre år fremdeles er navnløs, har bråkt stadig høyere og mer misfornøyd, og jeg har ikke helt visst hvorfor. Det sist året har den også lidd av en (for meg) uforklarlig trøtthet, og den orket kun et lite fåtall oppgaver før den trengte en siesta - meget frustrerende i lengden. Også i dette tilfellet visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre med problemet, før jeg ble rådet av en trivelig datavenn i Bergen om å sjekke hvorvidt viften min var full av støv? Kunne det tenkes at viften min var tett av støv, oppsamlet etter de omtalte tre årene i støvete stuer? Visste jeg at vifter på bærbare maskiner burde renses annethvert år eller der omkring?

Nei, det visste jeg ikke, og det kunne selvsagt tenkes at problemet lå her. Men som det gjerne er, løsning på det første problemet skaper et nytt problem, og dette nye problemet besto i mine datakunnskaper, som i hovedsak strekker seg til at jeg skrur på maskinen med den firkantede knappen og skrur av på startmenyen. Det å skulle åpne maskinkassen og grave inn og ut der for å renske ut støv - det har inntil i dag ikke stått på CVen min. Jeg har derfor ventet tålmodig på at en vennligsinnet datasjel skal dukke opp og være i stand til å hjelpe meg med dette, og min venn i Bergen er sørgelig nok omtrent 70 mil for langt unna til at det er noen hjelp.

Opprinnelig skulle Ingridkreket (et kompliment, tro meg) hjelpe meg. For noen dager siden opprant derimot en enda bedre ide, da det gikk opp for meg at jeg faktisk er go'venner med så og si hele Rød Ungdoms nettutvalg, da medregnet dem bosatt i Trondheim. Da medregnet, og egentlig oppsummert også, min venn Terje. Søte, søte Terje, som er litt helt i dag.

I dag har nemlig Terje vært her og fikset. Og da maskinen var ferdigfikset spiste vi varme, nystekte boller til vi nesten sprakk og så på Gullars på youtube i nesten en time. Terje, den fantastiske, Terningsstrikkende Terje, er nemlig noe så usedvanlig og deilig, deilig som en IKKEbergenser som ER GLAD I GULLARS. Dem er det ikke så mange av, meg bekjent. Og vet dere? maskinen bråkte nesten ikke engang.

Her ser dere for øvrig en av de beste Gullarsbitene som finnes. Om latter er den beste medisin, må dette være medisinsk hjelp for alle.
Gullars tegner tusen millioner sjokoladepuddinger som skal på ferie.