planer og prioriteringer

Det er tid for å oppdatere hva som skjer i min umiddelbare nærhet.

Alle mine venner er nemlig kommet til byen, enten det nå er tilbake fra sommerferien eller med et enormt flyttelass som indikerer nyinnflyttet trønder. Blant disse mine venner finner vi Ingrid, som for øyeblikket kamperpå gulvet mitt i påvente av et eget, koselig krypinn, og Jonas, som har bosatt seg ikke langt i fra meg og som derfor ventes å komme ofte på tebesøk.

Annette er også tilbake fra Tønsberg, og jeg gleder meg til et gledelig gjensyn med damen. Kjenner jeg oss rett blir det overmåte store mengder musikk, latter, teite historier og filmkvelder i fremtiden, og dette tror jeg blir fint.

Vaskemaskinen min, som har skurret grundig siste månedene - og jeg mener bokstavelig talt skurret, for jeg har visst mistet noe bak trommelen som skraper opp og høres skummelt ut - får endelig hjelp av huseiermannen. Det er jo kjekt. Jeg håper det samtidig reparerer trommelen, som nekter å sentrifugere, hvilket er problematisk nå som vi nærmer oss høsten, regntiden og senebetennelser i håndleddene. Hvis ikke trommelen repareres av å fjerne hårnålen eller hva det nå er som har falt bakom, blir jeg nødt til å prate med litt skumle og veldig koselige mannen en gang til. Det ordner seg alltid.

Respektarbeidet er endelig, endelig oppe og går igjen, etter en lang og daff sommer. Demonstrasjon i Oslo blir 25. august, så alle østlendinger og eksilfolk ellers - opp av sofaen og heng dere på. Nei til rasisme i våre gater. Og våre parker og på våre sosialkontor.
I Bergen arrangeres demo 7. september, nøyaktig ett år etter at Obiora døde, kl. 18.00 - jeg tror ved den blå steinen, men dette er detaljer dere får finne ut av selv.

Og i Trondheim arrangerer vi demo Lørdag 8. september - 1 år og 1 dag etter drapet på Obiora - kl 14.00 på Torget. Den som ikke har gjemt seg nå, skal stå.

Før den tid kommer imidlertid et møte for studenter, sannsynligvis på Dragvoll, men dette er foreløpig under utarbeidelse. Mer om dette i morgen.

Og til uken, sannsynligvis tirsdag, skal jeg og Silje kaste oss på toget og besøke søte Sunniva før hun forlater oss til fordel for India. Tøffe, tøffe jenten skal nemlig dit og gjøre viktig solidaritetsarbeid i mange måneder, og vi vil savne henne. Hun kommer nok hjem brunere, modigere, flinkere og tøffere enn noengang. Men før hun drar er hun altså på den folkehøyskolen hvor hun tilbragte hele foråret, og som vi aldri kom oss til å besøke henne på. Ettersom India er virkelig langt vekk, har vi valgt å renske vår dårlige samvittighet over manglende besøk og sørge for å gjøre vår plikt før hun reiser. (vi gleder oss selvsagt.)

Det planlagte besøket hos Sunniva, samt respektarbeidet, har imidlertidig avgjort at jeg ikke blir fadder i år, likevel, selv om det var planen. Beklager, alle dere nye studenter som ikke får den velkomsten jeg gjerne skulle gitt dere, med amøbelek og en forstandig, edru fadder med peil, Jeg prioriterer meg. Og respekt. og Sunniva.