søndag 26. august 2007
datert 1874
Om nogen ønsker sig et romantisk slag i sin mave, anbefales det å ta en tur innom her. Dette er Marens blogg, og Marens oldefars brev til hendes oldemor. Datert 1874, i tilsvarende sprog, en kan blive aldeles forelsket selv.
Albi
Det er blitt høstvær, og jeg kjenner høsten i hele kroppen. I morges våknet jeg og kjente meg gretten, et klart høsttegn. Ingrid fant en filmsnut på youtube, en snutt som omhandlet roboter og fremtiden, og hele resten av dagen sang hun "humans are dead" - et slags refreng - og med høsttstemning og ekkelt, surt regn utenfor var det på grensen til irriterende. Jeg hadde nemlig ikke tid til å se den selv, på en stund, for jeg bakte eplekake og forberedte til Hasse& Tagekveld hos meg. Som mine faste lesere vil vite, er dette en lenge forberedt sak, og det var viktig at alt ble riktig. Jeg var litt nervøs, for kvelden innebar noen risikoelementer - kakeoppskriften var ny og uutprøvd, dessuten funnet på internett og det er jo alltid risikabelt - selv om den hadde overskriften "verdens beste". I tillegg til det eksperimentelle kakeprosjektet hadde jeg invitert en ny jente, helt ukjent og ny på alle måter, introdusert gjennom Ida som sitter trygt i Oslo. Jeg stoler temmelig blindt på Idas menneskekunnskap, og det vanligvis med rette, men en vet jo aldri. Og fakta er at jeg er på Wilhelms diettprogram, jeg arbeider med å redusere mine bekjentskaper av umulige folk - det ville være uklokt å bli kjent med enda flere mens jeg er i den prosessen.
Det viste seg altså at mine bekymringer var unødvendige, i begge tilfeller. Kaken ble genialt god, og omtrent oppspist, og jeg gratulerer meg - og Ida - med gode menneskekunnskaper. Alexandra Emily var et særdeles trivelig selskap, noe jeg visste etter to minutter, da hun begynte å snakke om filmen Tilsammans. (Hint, se på listen over favorittfeelgoodfilmer.)
Dessuten er jo Hasse & Tagefilmen vi så, "äppelkriget", muligens blant mine topp ti favorittfilmer noensinne, og i godt selskap må det jo bli kjekt. Og godt selskap er omtrent sånn jeg vil oppsummere de fire jentene som var her, Annette, Silje, Ingrid og Alexandra. Pene navn, også. Pene jenter. I det hele kan det oppsummeres med at det ble en pen kveld.
Når så vi endelig var ferdig med å se på film, og kaken var spist og teen drukket opp, da fant vi frem youtube. Først så vi nostalgiske barnetvintroer, og funderte en stund på hvorfor de har sluttet med estetisk vakre og fantasieggende barnetvintroer. Det var fint. Men så fikk Ingrid omsider slippe til, og vise disse morsomme snuttene med "Flight of The Conchords".
I disse tider, hvor vi endelig snakker om den offentlige rasismen i det offentlige rom, i disse tider hvor politikere endelig våger å si noe, eller skal vi si ikke lenger våger å holde kjeft, i disse tider hvor grove, til tider dødelige overgrep fra det offentlige faktisk blir bragt frem for offentligheten og protestert mot (se demonstrasjoner over det veldige land) - i disse tider passer det seg fint å blogge "Albi, The Racist Dragon."
Kos dere.
Det viste seg altså at mine bekymringer var unødvendige, i begge tilfeller. Kaken ble genialt god, og omtrent oppspist, og jeg gratulerer meg - og Ida - med gode menneskekunnskaper. Alexandra Emily var et særdeles trivelig selskap, noe jeg visste etter to minutter, da hun begynte å snakke om filmen Tilsammans. (Hint, se på listen over favorittfeelgoodfilmer.)
Dessuten er jo Hasse & Tagefilmen vi så, "äppelkriget", muligens blant mine topp ti favorittfilmer noensinne, og i godt selskap må det jo bli kjekt. Og godt selskap er omtrent sånn jeg vil oppsummere de fire jentene som var her, Annette, Silje, Ingrid og Alexandra. Pene navn, også. Pene jenter. I det hele kan det oppsummeres med at det ble en pen kveld.
Når så vi endelig var ferdig med å se på film, og kaken var spist og teen drukket opp, da fant vi frem youtube. Først så vi nostalgiske barnetvintroer, og funderte en stund på hvorfor de har sluttet med estetisk vakre og fantasieggende barnetvintroer. Det var fint. Men så fikk Ingrid omsider slippe til, og vise disse morsomme snuttene med "Flight of The Conchords".
I disse tider, hvor vi endelig snakker om den offentlige rasismen i det offentlige rom, i disse tider hvor politikere endelig våger å si noe, eller skal vi si ikke lenger våger å holde kjeft, i disse tider hvor grove, til tider dødelige overgrep fra det offentlige faktisk blir bragt frem for offentligheten og protestert mot (se demonstrasjoner over det veldige land) - i disse tider passer det seg fint å blogge "Albi, The Racist Dragon."
Kos dere.
spørsmål til leseren
Nå er Oslodemonstrasjonen overstått, og etter å ha trålet diverse landsdekkende aviser for "sikre" tall sender jeg spørsmålet ut her - kanskje noen av mine kjære lesere vet. Hvor mange var på youngstorget? Nærmere bestemt enn "mange hundre"? Erfaringsmessig betyr "mange hundre" et sted mellom tre hundre og nærmere tusen, et litt vidt begrep altså. Vet noen? og hvordan gikk det i Stavanger?
Uansett - godt jobbet. Da er det bare å kaste seg ut i videre arbeid, her i andre byer.
Uansett - godt jobbet. Da er det bare å kaste seg ut i videre arbeid, her i andre byer.
fredag 24. august 2007
opp av sofaen igjen
Hvis du er i Oslo, eller i noe som likner Osloområdet nå, burde du se på det som din soleklare plikt å troppe opp på youngstorget lørdag 25. - dvs. i morgen - for å demonstrere mot statlig rasisme.
tirsdag 21. august 2007
something old, something new
fem coverlåter det er verd å sjekke ut. Veldig kjapt, før jeg legger meg:
Har dere coverfavoritter?
Anna Ternheim - Shoreline
Rufus Wainwright - Hallelujah
Eva Cassidy - Kathy's song
Håkon Helström - Trubbel
Maddy Prior - The Swimming Song
Har dere coverfavoritter?
meg - en levende telefonkalender.
Studiene var artige, la det bli med det. Jeg kan komme til å skrive endeløse remser om hvor morsomt det er å fremdeles kunne norskpensum fra VGS, eller hvilken uovertruffen glede det er å kjøpe inn pensumbøker som en nærmest får vann i munnen av - for ikke å snakke om alle de bøkene som ikke står på pensum, men som en ser seg nødt til å anskaffe likevel. Jeg skal likevel prøve å beherske meg, og vær klar over at det koster meg blod og svette, og heller fokusere på andre og mer allmennyttige saker.
I dag kom den lenge omtalte overgangen fra Telenor til OneCall. Det gikk mindre smertefullt enn jeg hadde forberedt meg på, for det viste seg at telefonen min var sperret trass i mine forsikringer om at det var den sikkert ikke. Heldigvis viste problemet seg enkelt å løse, det tok kun en søt prat med en søt gutt bak disken på telebutikken på Mercur, og så var alt i orden. Han smilte til og med søtt.
Dessuten, og dette er minst like stort; jeg har tatt det store skrittet over i internettverdenen, jeg er blitt facebooker. Eller i hvert fall et ansikt i verdens felles skolekatalog. Jeg har da vegret meg mot dette skrittet en tid, ikke, som mange tror, fordi CSI eier sidene og planlegger å torturere alle raddiser som bruker dem, men fordi det hørtes ut som mye arbeid og enda en avhengighetsskapende sak som går over etter en stund. Jeg er som kjent mmindre glad i avhengighetsskapende rusmidler, og FaceBook har fremstått som noe i den gaten.
Det som omsider har overvunnet min skepsis, er å ha en romkamerat som er på facebook. Det betyr selvsagt at jeg har kunnet spionere på alle mine venner i dagevis, og det har vært veldig kjekt. Samtidig har det vokst frem i meg et behov for å brilliere, for jeg kjenner jo masse mennesker! Tenk å kunne sette dem alle sammen i en salig røre og kunne peke på dem og si "se, disse menneskene vet hvem jeg er! Jeg er en levende telefonkalender!"
Nå har jeg vært på facebook en time, og trass i iherdige anstrengelser fra min side har jeg såvidt oppnådd ti venner. Jeg må innrømme at det er en nedtur, men jeg holder motet oppe. De kommer nok i morgen, alle disse menneskene jeg har kjent på et eller annet vis en gang i tiden. Og blant de som allerede er mine venner, er det visse mennesker jeg liker veldig, veldig godt. Jo, jeg er spent på hvordan livet på facebook utvikler seg. Og på om jeg virkelig klarer å bli en levende telefonkalender.
I dag kom den lenge omtalte overgangen fra Telenor til OneCall. Det gikk mindre smertefullt enn jeg hadde forberedt meg på, for det viste seg at telefonen min var sperret trass i mine forsikringer om at det var den sikkert ikke. Heldigvis viste problemet seg enkelt å løse, det tok kun en søt prat med en søt gutt bak disken på telebutikken på Mercur, og så var alt i orden. Han smilte til og med søtt.
Dessuten, og dette er minst like stort; jeg har tatt det store skrittet over i internettverdenen, jeg er blitt facebooker. Eller i hvert fall et ansikt i verdens felles skolekatalog. Jeg har da vegret meg mot dette skrittet en tid, ikke, som mange tror, fordi CSI eier sidene og planlegger å torturere alle raddiser som bruker dem, men fordi det hørtes ut som mye arbeid og enda en avhengighetsskapende sak som går over etter en stund. Jeg er som kjent mmindre glad i avhengighetsskapende rusmidler, og FaceBook har fremstått som noe i den gaten.
Det som omsider har overvunnet min skepsis, er å ha en romkamerat som er på facebook. Det betyr selvsagt at jeg har kunnet spionere på alle mine venner i dagevis, og det har vært veldig kjekt. Samtidig har det vokst frem i meg et behov for å brilliere, for jeg kjenner jo masse mennesker! Tenk å kunne sette dem alle sammen i en salig røre og kunne peke på dem og si "se, disse menneskene vet hvem jeg er! Jeg er en levende telefonkalender!"
Nå har jeg vært på facebook en time, og trass i iherdige anstrengelser fra min side har jeg såvidt oppnådd ti venner. Jeg må innrømme at det er en nedtur, men jeg holder motet oppe. De kommer nok i morgen, alle disse menneskene jeg har kjent på et eller annet vis en gang i tiden. Og blant de som allerede er mine venner, er det visse mennesker jeg liker veldig, veldig godt. Jo, jeg er spent på hvordan livet på facebook utvikler seg. Og på om jeg virkelig klarer å bli en levende telefonkalender.
søndag 19. august 2007
Litteratur og Mao
i morgen begynner studier på alle fronter - både forelesninger og Studiesirkel hos Kenneth. Og jeg må bare si dette; jeg gleder meg så veldig! Det er så godt å begynne igjen, og jeg kjenner i hele meg hvor veldig jeg liker å studere litteratur og Mao med gode venner!
fredag 17. august 2007
drømmer om himmelen
Dette er også Gullars, og fantastisk som det meste av den gule fuglen. Jeg blir helt rørt av de sure tonene, og lengter straks mot min kusine, som befinner seg altfor langt vekk og eier en Gullarskassett.
medisinsk hjelp for alle
I dag har både maskinen min og jeg mottatt livsviktig medisinsk hjelp, og jeg tørr påstå vi begge vil leve lengre og med mer livsglede som et resultat av dette.
Jeg har hørt på min tantes råd om å oppsøke en hodekrymper, og i dag har de første galningene fått et innblikk i mine tanker. Det kom godt med, for hodet mitt har boblet over av ulike stoffer med rare farger, og det kan være vanskelig å rydde opp i sitt eget malerskrin - hvilket Silje vel kan bevitne.
Viktigere er det dog at min kjære maskin, det vil si min kjære bærbare datamaskin som fungerer som min viktigste kilde til kontakt med omverdenen på kveldstid, den har også fått legehjelp. Det har seg nemlig slik at min kjære maskin, som etter tre år fremdeles er navnløs, har bråkt stadig høyere og mer misfornøyd, og jeg har ikke helt visst hvorfor. Det sist året har den også lidd av en (for meg) uforklarlig trøtthet, og den orket kun et lite fåtall oppgaver før den trengte en siesta - meget frustrerende i lengden. Også i dette tilfellet visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre med problemet, før jeg ble rådet av en trivelig datavenn i Bergen om å sjekke hvorvidt viften min var full av støv? Kunne det tenkes at viften min var tett av støv, oppsamlet etter de omtalte tre årene i støvete stuer? Visste jeg at vifter på bærbare maskiner burde renses annethvert år eller der omkring?
Nei, det visste jeg ikke, og det kunne selvsagt tenkes at problemet lå her. Men som det gjerne er, løsning på det første problemet skaper et nytt problem, og dette nye problemet besto i mine datakunnskaper, som i hovedsak strekker seg til at jeg skrur på maskinen med den firkantede knappen og skrur av på startmenyen. Det å skulle åpne maskinkassen og grave inn og ut der for å renske ut støv - det har inntil i dag ikke stått på CVen min. Jeg har derfor ventet tålmodig på at en vennligsinnet datasjel skal dukke opp og være i stand til å hjelpe meg med dette, og min venn i Bergen er sørgelig nok omtrent 70 mil for langt unna til at det er noen hjelp.
Opprinnelig skulle Ingridkreket (et kompliment, tro meg) hjelpe meg. For noen dager siden opprant derimot en enda bedre ide, da det gikk opp for meg at jeg faktisk er go'venner med så og si hele Rød Ungdoms nettutvalg, da medregnet dem bosatt i Trondheim. Da medregnet, og egentlig oppsummert også, min venn Terje. Søte, søte Terje, som er litt helt i dag.
I dag har nemlig Terje vært her og fikset. Og da maskinen var ferdigfikset spiste vi varme, nystekte boller til vi nesten sprakk og så på Gullars på youtube i nesten en time. Terje, den fantastiske, Terningsstrikkende Terje, er nemlig noe så usedvanlig og deilig, deilig som en IKKEbergenser som ER GLAD I GULLARS. Dem er det ikke så mange av, meg bekjent. Og vet dere? maskinen bråkte nesten ikke engang.
Her ser dere for øvrig en av de beste Gullarsbitene som finnes. Om latter er den beste medisin, må dette være medisinsk hjelp for alle.
Gullars tegner tusen millioner sjokoladepuddinger som skal på ferie.
Jeg har hørt på min tantes råd om å oppsøke en hodekrymper, og i dag har de første galningene fått et innblikk i mine tanker. Det kom godt med, for hodet mitt har boblet over av ulike stoffer med rare farger, og det kan være vanskelig å rydde opp i sitt eget malerskrin - hvilket Silje vel kan bevitne.
Viktigere er det dog at min kjære maskin, det vil si min kjære bærbare datamaskin som fungerer som min viktigste kilde til kontakt med omverdenen på kveldstid, den har også fått legehjelp. Det har seg nemlig slik at min kjære maskin, som etter tre år fremdeles er navnløs, har bråkt stadig høyere og mer misfornøyd, og jeg har ikke helt visst hvorfor. Det sist året har den også lidd av en (for meg) uforklarlig trøtthet, og den orket kun et lite fåtall oppgaver før den trengte en siesta - meget frustrerende i lengden. Også i dette tilfellet visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre med problemet, før jeg ble rådet av en trivelig datavenn i Bergen om å sjekke hvorvidt viften min var full av støv? Kunne det tenkes at viften min var tett av støv, oppsamlet etter de omtalte tre årene i støvete stuer? Visste jeg at vifter på bærbare maskiner burde renses annethvert år eller der omkring?
Nei, det visste jeg ikke, og det kunne selvsagt tenkes at problemet lå her. Men som det gjerne er, løsning på det første problemet skaper et nytt problem, og dette nye problemet besto i mine datakunnskaper, som i hovedsak strekker seg til at jeg skrur på maskinen med den firkantede knappen og skrur av på startmenyen. Det å skulle åpne maskinkassen og grave inn og ut der for å renske ut støv - det har inntil i dag ikke stått på CVen min. Jeg har derfor ventet tålmodig på at en vennligsinnet datasjel skal dukke opp og være i stand til å hjelpe meg med dette, og min venn i Bergen er sørgelig nok omtrent 70 mil for langt unna til at det er noen hjelp.
Opprinnelig skulle Ingridkreket (et kompliment, tro meg) hjelpe meg. For noen dager siden opprant derimot en enda bedre ide, da det gikk opp for meg at jeg faktisk er go'venner med så og si hele Rød Ungdoms nettutvalg, da medregnet dem bosatt i Trondheim. Da medregnet, og egentlig oppsummert også, min venn Terje. Søte, søte Terje, som er litt helt i dag.
I dag har nemlig Terje vært her og fikset. Og da maskinen var ferdigfikset spiste vi varme, nystekte boller til vi nesten sprakk og så på Gullars på youtube i nesten en time. Terje, den fantastiske, Terningsstrikkende Terje, er nemlig noe så usedvanlig og deilig, deilig som en IKKEbergenser som ER GLAD I GULLARS. Dem er det ikke så mange av, meg bekjent. Og vet dere? maskinen bråkte nesten ikke engang.
Her ser dere for øvrig en av de beste Gullarsbitene som finnes. Om latter er den beste medisin, må dette være medisinsk hjelp for alle.
Gullars tegner tusen millioner sjokoladepuddinger som skal på ferie.
søndag 12. august 2007
planer og prioriteringer
Det er tid for å oppdatere hva som skjer i min umiddelbare nærhet.
Alle mine venner er nemlig kommet til byen, enten det nå er tilbake fra sommerferien eller med et enormt flyttelass som indikerer nyinnflyttet trønder. Blant disse mine venner finner vi Ingrid, som for øyeblikket kamperpå gulvet mitt i påvente av et eget, koselig krypinn, og Jonas, som har bosatt seg ikke langt i fra meg og som derfor ventes å komme ofte på tebesøk.
Annette er også tilbake fra Tønsberg, og jeg gleder meg til et gledelig gjensyn med damen. Kjenner jeg oss rett blir det overmåte store mengder musikk, latter, teite historier og filmkvelder i fremtiden, og dette tror jeg blir fint.
Vaskemaskinen min, som har skurret grundig siste månedene - og jeg mener bokstavelig talt skurret, for jeg har visst mistet noe bak trommelen som skraper opp og høres skummelt ut - får endelig hjelp av huseiermannen. Det er jo kjekt. Jeg håper det samtidig reparerer trommelen, som nekter å sentrifugere, hvilket er problematisk nå som vi nærmer oss høsten, regntiden og senebetennelser i håndleddene. Hvis ikke trommelen repareres av å fjerne hårnålen eller hva det nå er som har falt bakom, blir jeg nødt til å prate med litt skumle og veldig koselige mannen en gang til. Det ordner seg alltid.
Respektarbeidet er endelig, endelig oppe og går igjen, etter en lang og daff sommer. Demonstrasjon i Oslo blir 25. august, så alle østlendinger og eksilfolk ellers - opp av sofaen og heng dere på. Nei til rasisme i våre gater. Og våre parker og på våre sosialkontor.
I Bergen arrangeres demo 7. september, nøyaktig ett år etter at Obiora døde, kl. 18.00 - jeg tror ved den blå steinen, men dette er detaljer dere får finne ut av selv.
Og i Trondheim arrangerer vi demo Lørdag 8. september - 1 år og 1 dag etter drapet på Obiora - kl 14.00 på Torget. Den som ikke har gjemt seg nå, skal stå.
Før den tid kommer imidlertid et møte for studenter, sannsynligvis på Dragvoll, men dette er foreløpig under utarbeidelse. Mer om dette i morgen.
Og til uken, sannsynligvis tirsdag, skal jeg og Silje kaste oss på toget og besøke søte Sunniva før hun forlater oss til fordel for India. Tøffe, tøffe jenten skal nemlig dit og gjøre viktig solidaritetsarbeid i mange måneder, og vi vil savne henne. Hun kommer nok hjem brunere, modigere, flinkere og tøffere enn noengang. Men før hun drar er hun altså på den folkehøyskolen hvor hun tilbragte hele foråret, og som vi aldri kom oss til å besøke henne på. Ettersom India er virkelig langt vekk, har vi valgt å renske vår dårlige samvittighet over manglende besøk og sørge for å gjøre vår plikt før hun reiser. (vi gleder oss selvsagt.)
Det planlagte besøket hos Sunniva, samt respektarbeidet, har imidlertidig avgjort at jeg ikke blir fadder i år, likevel, selv om det var planen. Beklager, alle dere nye studenter som ikke får den velkomsten jeg gjerne skulle gitt dere, med amøbelek og en forstandig, edru fadder med peil, Jeg prioriterer meg. Og respekt. og Sunniva.
Alle mine venner er nemlig kommet til byen, enten det nå er tilbake fra sommerferien eller med et enormt flyttelass som indikerer nyinnflyttet trønder. Blant disse mine venner finner vi Ingrid, som for øyeblikket kamperpå gulvet mitt i påvente av et eget, koselig krypinn, og Jonas, som har bosatt seg ikke langt i fra meg og som derfor ventes å komme ofte på tebesøk.
Annette er også tilbake fra Tønsberg, og jeg gleder meg til et gledelig gjensyn med damen. Kjenner jeg oss rett blir det overmåte store mengder musikk, latter, teite historier og filmkvelder i fremtiden, og dette tror jeg blir fint.
Vaskemaskinen min, som har skurret grundig siste månedene - og jeg mener bokstavelig talt skurret, for jeg har visst mistet noe bak trommelen som skraper opp og høres skummelt ut - får endelig hjelp av huseiermannen. Det er jo kjekt. Jeg håper det samtidig reparerer trommelen, som nekter å sentrifugere, hvilket er problematisk nå som vi nærmer oss høsten, regntiden og senebetennelser i håndleddene. Hvis ikke trommelen repareres av å fjerne hårnålen eller hva det nå er som har falt bakom, blir jeg nødt til å prate med litt skumle og veldig koselige mannen en gang til. Det ordner seg alltid.
Respektarbeidet er endelig, endelig oppe og går igjen, etter en lang og daff sommer. Demonstrasjon i Oslo blir 25. august, så alle østlendinger og eksilfolk ellers - opp av sofaen og heng dere på. Nei til rasisme i våre gater. Og våre parker og på våre sosialkontor.
I Bergen arrangeres demo 7. september, nøyaktig ett år etter at Obiora døde, kl. 18.00 - jeg tror ved den blå steinen, men dette er detaljer dere får finne ut av selv.
Og i Trondheim arrangerer vi demo Lørdag 8. september - 1 år og 1 dag etter drapet på Obiora - kl 14.00 på Torget. Den som ikke har gjemt seg nå, skal stå.
Før den tid kommer imidlertid et møte for studenter, sannsynligvis på Dragvoll, men dette er foreløpig under utarbeidelse. Mer om dette i morgen.
Og til uken, sannsynligvis tirsdag, skal jeg og Silje kaste oss på toget og besøke søte Sunniva før hun forlater oss til fordel for India. Tøffe, tøffe jenten skal nemlig dit og gjøre viktig solidaritetsarbeid i mange måneder, og vi vil savne henne. Hun kommer nok hjem brunere, modigere, flinkere og tøffere enn noengang. Men før hun drar er hun altså på den folkehøyskolen hvor hun tilbragte hele foråret, og som vi aldri kom oss til å besøke henne på. Ettersom India er virkelig langt vekk, har vi valgt å renske vår dårlige samvittighet over manglende besøk og sørge for å gjøre vår plikt før hun reiser. (vi gleder oss selvsagt.)
Det planlagte besøket hos Sunniva, samt respektarbeidet, har imidlertidig avgjort at jeg ikke blir fadder i år, likevel, selv om det var planen. Beklager, alle dere nye studenter som ikke får den velkomsten jeg gjerne skulle gitt dere, med amøbelek og en forstandig, edru fadder med peil, Jeg prioriterer meg. Og respekt. og Sunniva.
fredag 10. august 2007
oppringt!
Jeg ble oppringt! Hah!
Jeg har i flere dager ønsket å bli oppringt av en innpåsliten telenorselger som skulle prøve å få meg til å bli. Jeg vet at både de og Netcom gjør det av og til, og ettersom jeg har irritert meg grønn (eller rød - nærmere ansiktsfargen) har jeg dagdrømt om å få en sånn telefon. Da kan jeg nemlig kjefte på dem på deres regning.
Og i dag ble jeg altså faktisk oppringt. En hyggelig dame i andre enden.
Makan til tafatt telefonvesen. Jeg hadde ventet litt mer pågangsmot fra deres side, og prøvde å krangle på henne litt ved å trekke frem epostproblemet. Dessverre fungerte ikke dette som provokasjon, tvert i mot krøp hun enda mer og lovet å se på problemet. Resultatet av min krangletelefonsamtale med telenor var at jeg ba henne ha en god dag og helg. Kranglefanten meg, liksom. Hah.
Jeg har i flere dager ønsket å bli oppringt av en innpåsliten telenorselger som skulle prøve å få meg til å bli. Jeg vet at både de og Netcom gjør det av og til, og ettersom jeg har irritert meg grønn (eller rød - nærmere ansiktsfargen) har jeg dagdrømt om å få en sånn telefon. Da kan jeg nemlig kjefte på dem på deres regning.
Og i dag ble jeg altså faktisk oppringt. En hyggelig dame i andre enden.
"Vi ser du ønsker å bytte mobilabonnement, og vi lurer på hvorfor?"
"jo, det er vel fordi det er en masse ting ved Telenor jeg ikke er fornøyd med?"
"Åja. Ja, da så."
Makan til tafatt telefonvesen. Jeg hadde ventet litt mer pågangsmot fra deres side, og prøvde å krangle på henne litt ved å trekke frem epostproblemet. Dessverre fungerte ikke dette som provokasjon, tvert i mot krøp hun enda mer og lovet å se på problemet. Resultatet av min krangletelefonsamtale med telenor var at jeg ba henne ha en god dag og helg. Kranglefanten meg, liksom. Hah.
torsdag 9. august 2007
den som ikke skjønner natta
Den som kjenner meg, vet at jeg det siste året er blitt stadig mer frelst til Tramteateret. Når jeg var liten gikk Serum Serumserien på tv, og jeg hadde i tillegg en liten kassett med innspilte sanger fra en av de andre tvseriene - hemmelighetene i B - by - og det er nok disse to tingene som har lagt grunnlaget for min tilbakevendende fryd. Når jeg så for omtrent akkurat et år siden faktisk så b - byserien kjente jeg hvordan mageplasket skrapte opp nesen min så den vil forbli ugjnkjennelig - dette er søren ta det beste som noensinne er laget for norsk TV.
Blant det som gjør Tramteaterets saker så bra, er musikken. Sangtekster og melodier i særklasse, underfundig humor, krass kritikk oppover i systemet og til dels en høy grad av gjenkjennelsesfaktor - til vinteren skal jeg lime inn snøsangen. Her er teksten på en av de absolutt kuleste sangene - den gir også et ganske godt bilde på nettopp b - by og dens problemer - og Tramteaterets genialitet. Den som ikke skjønner natta, skjønner ingenting.
DEN SOM IKKE SKJØNNER NATTA SKJØNNER INGENTING
(Anders Rogg/Terje Nordby)
Det fins tusner av folk
som har misforstått verden totalt
Folk som går rundt med mappe
og trur de har greie på alt
Helt alvorlige menn
godt betalt for å ha hjernen i sving
Men den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
Refr.: Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
ingenting
ingenting
De går rundt og forstår
men har egentlig aldri hatt peil
For de trur det de ser
og de ser det de trur
men tar feil
For de ser kun de opplagte
daglige tinga omkring
Men den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
Refr.: Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
ingenting
ingenting
De syns drømmer er rare
men verden er grei og normal
De har lyseblå skjorte
og faren sin som ideal
De vil være i fred
og de tanker de har går i ring
Åh den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
Refr.: Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
ingenting
ingenting
Blant det som gjør Tramteaterets saker så bra, er musikken. Sangtekster og melodier i særklasse, underfundig humor, krass kritikk oppover i systemet og til dels en høy grad av gjenkjennelsesfaktor - til vinteren skal jeg lime inn snøsangen. Her er teksten på en av de absolutt kuleste sangene - den gir også et ganske godt bilde på nettopp b - by og dens problemer - og Tramteaterets genialitet. Den som ikke skjønner natta, skjønner ingenting.
DEN SOM IKKE SKJØNNER NATTA SKJØNNER INGENTING
(Anders Rogg/Terje Nordby)
Det fins tusner av folk
som har misforstått verden totalt
Folk som går rundt med mappe
og trur de har greie på alt
Helt alvorlige menn
godt betalt for å ha hjernen i sving
Men den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
Refr.: Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
ingenting
ingenting
De går rundt og forstår
men har egentlig aldri hatt peil
For de trur det de ser
og de ser det de trur
men tar feil
For de ser kun de opplagte
daglige tinga omkring
Men den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
Refr.: Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
ingenting
ingenting
De syns drømmer er rare
men verden er grei og normal
De har lyseblå skjorte
og faren sin som ideal
De vil være i fred
og de tanker de har går i ring
Åh den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
Refr.: Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
Den som ikke skjønner natta
skjønner ingenting
ingenting
ingenting
onsdag 8. august 2007
to uker
og jeg får nytt mobilabonnement om to uker. 21. august skifter jeg fra Tullenor. De har dessverre ikke ringt, men eposten min virker igjen, så jeg ville ikke klart å skjelle dem ut uansett, som jo var planen. De visste det sikkert.
en fredserklæring fra uTamTatam
I dag er uTorrent det mest fantastiske som finnes, bortsett fra solen og de 30 varmegradene kanskje. Og kanskje Silje er litt mer fantastisk enn uTorrent også. Men uTorrent har lastet ned to ting jeg har lett etter overalt. Først har uTorrent møysommelig lastet ned Tøsedrengene! til meg. Dansk, supersøt pop fra gamle dager, nostalgiske toner fra barndommen, umulig å få tak i. Trodde jeg. Men neida - to mennesker bortsett fra meg har dette og er villige til å dele.
Og i natt dukket den ene personen som har Tramteateret også opp - vips har jeg det meste av dem også. Jeg tar tilbake all kritikk av uTorrent for at de ikke hadde siderhusreglene - uTorrent er bare fantastisk.
Og i natt dukket den ene personen som har Tramteateret også opp - vips har jeg det meste av dem også. Jeg tar tilbake all kritikk av uTorrent for at de ikke hadde siderhusreglene - uTorrent er bare fantastisk.
mandag 6. august 2007
sommer og sang
Her kommer enda en av mine meningsløse lister. Denne er over mine favorittsommersanger. Med det mener jeg ikke de beste sommerlåtene, eller de fineste låtene med sommer i navnet - det eneste kriteriet er at gir meg sommerstemning frå hårrøttene og nedover ryggen min i små nupper, liketil krøllede tær. Dette er sanger jeg ikke egentlig vil høre resten av året, før sommeren er her og jeg føler det - dette er sanger jeg nyter som en iskald munkholm på en varm sommersdag.
Det var meningen det skulle bli ti, men jaggu snek det seg en ekstra inn som jeg ikke klarer å luke vekk.
Har dere sommersanger?
Det var meningen det skulle bli ti, men jaggu snek det seg en ekstra inn som jeg ikke klarer å luke vekk.
Browneyed girl - Van Morrison
Boys of Summer - don Henley
Lady Of Shalott - Loreena Mckennit
Benen i kors - Lisa Ekdahl
Caribbean Blue - Enya
Goodbye Yellow Brick Road - Elton John
Sjøfararsong - Odd Nordstoga
Han som Alltid går - Jokke
Here comes the summer sun - Texas
Sunshine on Leith - The Proclaimers
The Boxer - Simon & Garfunkel
Har dere sommersanger?
torsdag 2. august 2007
uforståelig smak
Inspirert av Twin Peaks og denne uforklarlige trangen til å lage lister, jeg har herved laget en spontan liste over komplett uforståelig kjekke mannsfigurer i den fiktive verden. Noen er tegnet, noen er filmet og noen er skrevet -
- Agent Dale Cooper
- James Hammerton
- Fox Mulder
- Spike / william the Bloody
- Bigby (også kjent som den store, stygge ulven)
- Reven Robin Hood
- Snusmumriken
- Bazil Mus, mesterdetektiv
- Mr. Knightley
- Mori (hadde han noensinne et etternavn, Silje?)
- og jeg mener det, jeg finner alle disse figurene kjekke, men jeg vet ikke helt hvorfor. Noen av dem kan selvsagt unnskyldes med pent (og i det minste mennesklig) utseende, men hva er tingen med mus, rever eller tegnede menn i grønne hatter? Eller hva er tingen med menn jeg bare har sett som bokstaver på papir? For ikke å snakke om andelen menn med mystiske interesser og blodige vaner. Hva er det for noe, og enda verre, hva sier det om min smak når det gjelder menn?
Jeg lar meg uansett henrykkes, og tærne mine krøller seg, enten det er Disney, Jane Austen, Chis Carter eller Margit Sandemo som forfører meg. I det minste har jeg ikke giftet meg med Ari Behn. Og ikke har jeg falt pladask for surmagede, fetthårige, bleke, elskovsyke Snape heller- i motsetning til visse andre. Det finnes nok håp.
Èn telefon og plagsomt nett
nett tilbake og alt nett flott, men tror du ikke hele det veldige nettverket nekter å samarbeide med meg? Egentlig er det vel tullenor (min onkel Bårds kallenavn, men åh! så rett han har!) og diverse musikkdelingsprogrammer som ikke vil samarbeide, men det går for det samme - nettet er enormt og fantastisk, og jeg får det ikke som jeg vil. En blir irritabel og gretten av sånt.
Nå er det Julian Berntzen og filmmusikken fra Siderhusreglene jeg ikke får tak i. Det bitreste av alt er at julian faktisk er å finne på onlineadressen min, hvis den bare ville innfinne seg! Den finnes, men den har pms eller muligens migrene, eller kanskje telenor bare ikke vil samarbeide, i hvert fall vil den ikke åpne seg og gi meg finefine musikken. Kjipe, kjipe Tullenor.
Men det var kanskje like greit. Vet du hva jeg har gjort i dag? Jeg har gjort noe risikabelt og skummelt, på anbefaling fra Henrik. Han er flinkere på data enn meg, og har allerede gjort dette, så forhåpentligvis går det fint likevel. Og det jeg har gjort? Jeg har sendt fra meg opplysninger om meg selv og bedt om å skifte mobilabbonement. Jeg skal skifte til noe som høres for godt ut til å være sant, men Henrik bedyrer at det er sant - Onecall skal gi meg gratis ringetid og gratis SMS, for omtrent ingen penger. Vi får se hva som kommer, om jeg angrer bittert om en to ukers tid - akkurat nå er jeg bare sur på Telenor og det er deilig å si opp et hvilket som helst oppdrag hos dem. Ta den, din tulling!
Nå er det Julian Berntzen og filmmusikken fra Siderhusreglene jeg ikke får tak i. Det bitreste av alt er at julian faktisk er å finne på onlineadressen min, hvis den bare ville innfinne seg! Den finnes, men den har pms eller muligens migrene, eller kanskje telenor bare ikke vil samarbeide, i hvert fall vil den ikke åpne seg og gi meg finefine musikken. Kjipe, kjipe Tullenor.
Men det var kanskje like greit. Vet du hva jeg har gjort i dag? Jeg har gjort noe risikabelt og skummelt, på anbefaling fra Henrik. Han er flinkere på data enn meg, og har allerede gjort dette, så forhåpentligvis går det fint likevel. Og det jeg har gjort? Jeg har sendt fra meg opplysninger om meg selv og bedt om å skifte mobilabbonement. Jeg skal skifte til noe som høres for godt ut til å være sant, men Henrik bedyrer at det er sant - Onecall skal gi meg gratis ringetid og gratis SMS, for omtrent ingen penger. Vi får se hva som kommer, om jeg angrer bittert om en to ukers tid - akkurat nå er jeg bare sur på Telenor og det er deilig å si opp et hvilket som helst oppdrag hos dem. Ta den, din tulling!
twin peaks - blodig gullhår
og ja! Silje var på kort besøk her for noen dager siden. hun fikk selvsagt en kopp te og ost&oliven&godtbrød som hun hadde med selv. Dessuten hadde hun med Twin Peaks, som vi egentlig skulle se, men som vi glemte fordi det var så kjekt å bare prate. serien ble liggende igjen hos meg, den - hun og Henrik skulle uansett til Stokkøya dagen etter.
Jeg har altså sett litt Twin Peaks fra før, så alle dere som er småsjokkert over hvor borte jeg kan være kan slappe av. Riktignok hører det med til historien at jeg sovnet, hvilket er grunnen til at jeg ikke har sett mer. Fyskam meg. Som Kristian kan bevitne, jeg sovner gjerne til gode filmer og serier, og oppdager først lenge etter hvor fantastisk det er.
Nå har jeg selvsagt sett hele Twin Peaks, og det er virkelig fantastisk. Og FBIagenten - hvor herlig er ikke han! Jeg ble helt begeistret, og derpå svært forskrekket over avslutningen, jeg blir pent nødt til å se andre sesong, uansett hvor vill den er.
Men det som virkelig fanger meg, det som forundrer meg og gjør at jeg har spilt introen før alle sju episodene, det er mine egne assosiasjoner til musikken. Jeg assosierer nemlig twin peaksintroen sterkt og ubetvingelig med Gullhår og de tre bjørnene som spiser henne.
SAken er nemlig den at den gang jeg var kanskje fire år gammel - eller kanskje jeg var fem eller seks? Vet ikke sikkert, men jeg vet at vi bodde i Hagerupsveien, og vi flyttet derfra når jeg var seks, så det må være fra rundt der eller før - og i hvert fall, den gang spilte pappaen min inn en video. En video som selvsagt omhandlet Gullhår. Han lånte den største dukken min, som hadde langt, gult og floket hår. Han lånte mamma sine joggesko, de var blå, hvite og mest grå. Han lånte mine tre isbjørner og soverommet mitt. Deretter spilte han hele eventyret foran et kamera (du ser de høyst sjarmerende hårstråene hvor gullhår blir holdt), og valgte den mer blodige avslutningen hvor minstebjørnen er sulten, det er tomt for grøt og derfor får han fersk biff i stedet til kveldsmat. Og denne filmen fikk bakgrunnsmusikken hentet fra... Nettopp. For å være ærlig vet jeg ikke om det er den samme musikken, men den likner veldig.
Jeg mimrer, og oppdager at jeg ikke lengre husker hvordan eventyret om Gullhår egentlig slutter. Det er også litt artig.
Jeg har altså sett litt Twin Peaks fra før, så alle dere som er småsjokkert over hvor borte jeg kan være kan slappe av. Riktignok hører det med til historien at jeg sovnet, hvilket er grunnen til at jeg ikke har sett mer. Fyskam meg. Som Kristian kan bevitne, jeg sovner gjerne til gode filmer og serier, og oppdager først lenge etter hvor fantastisk det er.
Nå har jeg selvsagt sett hele Twin Peaks, og det er virkelig fantastisk. Og FBIagenten - hvor herlig er ikke han! Jeg ble helt begeistret, og derpå svært forskrekket over avslutningen, jeg blir pent nødt til å se andre sesong, uansett hvor vill den er.
Men det som virkelig fanger meg, det som forundrer meg og gjør at jeg har spilt introen før alle sju episodene, det er mine egne assosiasjoner til musikken. Jeg assosierer nemlig twin peaksintroen sterkt og ubetvingelig med Gullhår og de tre bjørnene som spiser henne.
SAken er nemlig den at den gang jeg var kanskje fire år gammel - eller kanskje jeg var fem eller seks? Vet ikke sikkert, men jeg vet at vi bodde i Hagerupsveien, og vi flyttet derfra når jeg var seks, så det må være fra rundt der eller før - og i hvert fall, den gang spilte pappaen min inn en video. En video som selvsagt omhandlet Gullhår. Han lånte den største dukken min, som hadde langt, gult og floket hår. Han lånte mamma sine joggesko, de var blå, hvite og mest grå. Han lånte mine tre isbjørner og soverommet mitt. Deretter spilte han hele eventyret foran et kamera (du ser de høyst sjarmerende hårstråene hvor gullhår blir holdt), og valgte den mer blodige avslutningen hvor minstebjørnen er sulten, det er tomt for grøt og derfor får han fersk biff i stedet til kveldsmat. Og denne filmen fikk bakgrunnsmusikken hentet fra... Nettopp. For å være ærlig vet jeg ikke om det er den samme musikken, men den likner veldig.
Jeg mimrer, og oppdager at jeg ikke lengre husker hvordan eventyret om Gullhår egentlig slutter. Det er også litt artig.
listelek
Jeg kjenner at høsten er like rundt hjørnet, vi skriver august, semesterstart nærmer seg og det er bær på nesten alle bringebærbuskene. Og med høsten kommer også listene - mine egne, selvskrevne lister. Kanskje har det sammenheng med forhenværende turer til butikken, der en kjøpte ting til skolestart etter nøye oppskrevne lister, kanskje henger det sammen med lister en selv skrev når en hadde fått skoleutstyret, kanskje har det ingen sammenheng i det hele tatt. Jeg er i hvert fall i listehumør. Og den første listen er en småfeministisk liste som er så ufarlig og søt at mine ottarvenner ville vri seg i smerte. Det er listen over de beste, britiske kvinnelige skuespillerne over tretti. Jeg er nemlig glad i flinke skuespillere opp i årene, særlig hvis de er kvinner, for da vet jeg som regel at de er valgt på grunnlag av skuespillertalent og ikke vakker nese. Et overveldende flertall av mine favorittskuespillere i denne kategorien er britiske, og dermed konkluderer jeg med at britene er flinkere til sånt enn vi andre - det er rett og slett flere kvinnelige skuespillere med rynkerderfra enn fra andre steder.
Det var et lite sjokk å oppdage at både Maggie Smith og Judi Dench er 73 år gamle, mens Phyllida Law enda eldre - de er med andre ord gamle damer - og de lever vel ikke evig. Jeg håper Maggie Smith rekker å spille inn alle Harry Potterfilmene.
Den yngste på listen kom med under tvil, Kate Winslet er nemlig litt for vakker og rynkefri til å passe helt inn. Til gjengjeld er hun flink, og faktisk overn 30, med tiden vil hun passe fint inn. Hun kan jo tross alt ikke noe for at hun ikke er eldre.
Listen er selvsagt ikke organisert på noe vis, i så fall ville Emma Thompson havnet øverst som favoritt. Er det noen jeg har glemt?
8. Kristin Scott Thomas (1960)
Det var et lite sjokk å oppdage at både Maggie Smith og Judi Dench er 73 år gamle, mens Phyllida Law enda eldre - de er med andre ord gamle damer - og de lever vel ikke evig. Jeg håper Maggie Smith rekker å spille inn alle Harry Potterfilmene.
Den yngste på listen kom med under tvil, Kate Winslet er nemlig litt for vakker og rynkefri til å passe helt inn. Til gjengjeld er hun flink, og faktisk overn 30, med tiden vil hun passe fint inn. Hun kan jo tross alt ikke noe for at hun ikke er eldre.
Listen er selvsagt ikke organisert på noe vis, i så fall ville Emma Thompson havnet øverst som favoritt. Er det noen jeg har glemt?
velkommen nett og nabo
Endelig i Trondheim igjen, og endelig i Trondheim med internett - internettkoblingen min er nemlig avhengig av en hyggelig nabohybelleier, og den forrige tok visst ut ledningen når han dro sin kos i sommer. Enda godt han ikke kommer tilbake. Jeg er av natur skeptisk til treningsnarkomane, APstemmende gutter hvis hovedinteresser er Linkin Park og avisbudarbeid. (dette var den informasjonen jeg fikk ut av ham i løpet av et års naboskap. Han var akkurat så kjedelig som han virker.)
I går kom hun som flytter inn etter ham, og med henne kom internett tilbake. Hurra for nett og ny nabo! Hun flytter ikke inn før 10., men hun virker allerede adskillig mer lovende. Et vesen som er førsteårsstudent, skal studere sivilingeniør, har et varmt smil og heter Kristine, hva mer kan en ønske? jeg planlegger allerede å invitere henne til filmkveld og god mat, men det vet hun ikke ennå.
I går kom hun som flytter inn etter ham, og med henne kom internett tilbake. Hurra for nett og ny nabo! Hun flytter ikke inn før 10., men hun virker allerede adskillig mer lovende. Et vesen som er førsteårsstudent, skal studere sivilingeniør, har et varmt smil og heter Kristine, hva mer kan en ønske? jeg planlegger allerede å invitere henne til filmkveld og god mat, men det vet hun ikke ennå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
