Eksamen overstått. Og forhåpentligvis også bestått. Sensur faller 4. juni, men da har jeg planer om å være i Bergen.

Den beste noensinne

Åå. Menneskene er så fine. I dag er en fin, fin dag.

For i dag ble en tyve år, og ettersom eksamen påfølger i tett rekkefølge var planen å holde seg strengt til pensum i dag. Alle mine kjære er stort sett informert over at jeg er stresset og eksamensfokusert, og at masse gaver og gratulasjoner nok vil være hyggelige, men distraherende elementer. Jeg er bedt alle om å vente en dag eller to, for så å ta igjen med renter - og ingen har hørt på meg. For å si som sant er, telefonen har nesten ikke stått stille, nesten alle har ringt eller kontaktet meg, og det har vært overraskende trivelig. Jeg er så glad i alle sammen!

Men bortsett fra penger som har trillet inn på kontoen min i en jevn strøm, hvilket er en glimrende ting all den tid jeg kan drukne eksamensnerver i brus og frukt, og likevel ha penger til Samvirkerlagets cd og en bergenstur etterpå, bortsett fra dette har dagen vært befriende fri for innpakkede gaver. Bortsatt fra en. Denne ene er grunnen til at jeg blogger i dag, selv om jeg virkelig ikke skulle gjøre annet enn å lese til eksamen - det er bare at dette ikke kan vente. Jeg har nemlig en venn som virkelig ikke bryr seg om mine forsikringer om eksamenslesing og fokus. En venn kjenner meg godt nok til å trekke meg ut fra biblioteket etter ni timers sammenhengende lesing og kollokvie, en venn som til og med makter å trekke solen frem fra skyene på ordentlig og deretter gi meg en god latter og søt sentimental mimring. Og til slutt, når jeg skal hjem for å lese mer, da forærer hun meg den kanskje beste gaven noensinne. Takk, Silje.


Er den ikke nydelig?

red - headed fighter

We were the red-headed fighters for freedom

saint patrick's battalion

Enda en har jeg rett og slett gått glipp av noe stort og fantastisk noe, og enda en gang har jeg kommet halsende etter, fått en veldig deilig opplevelse og samtidig etablert en ny helt. Jeg har fått en ny musikalsk helt. Han heter David Rovics. Som den kule kommunisten han er legger han ut filene sine på nett, du finner dem her. Han spilte på demonstrasjonen i dag, og det var veldig fint - særlig spilte han en nydelig låt kalt "saint Patrick's battalion". Finn låten og les teksten. En liten, vakker historietime som gir deg lyst til å rope høyt.

en smakebit:

My name is John Riley
I'll have your ear only a while
I left my dear home in Ireland
It was death, starvation or exile
And when I got to America
It was my duty to go
Enter the Army and slog across Texas
To join in the war against Mexico

It was there in the pueblos and hillsides
That I saw the mistake I had made
Part of a conquering army
With the morals of a bayonet blade
So in the midst of these poor, dying Catholics
Screaming children, the burning stench of it all
Myself and two hundred Irishmen
Decided to rise to the call

(Chorus)
From Dublin City to San Diego
We witnessed freedom denied
So we formed the Saint Patrick Battalion
And we fought on the Mexican side

demo, demo, demokratteteti og krattetitei

Ahhh! Demo over. Og for en demonstrasjon!

En gang i blant belønnes en for sitt strev. I dag er en sånn dag. Alt klaffet. Mine kamerater, vi har gjort en kjempejobb, og vi får resultater! Bare vent til alle bildene legges ut på leftpunchbloggen, og forhåpentligvis også Respekts hjemmesider - dette er bare en smakebit.

Demonstrasjonen var i det hele tatt perfekt. I halvannen time nøt vi solskinn, flotte appeller fra varierte folk, supre kulturelle innslag og masse folk - adressa hevder vi var 1500 mennesker. Samvirkerlaget sang så det gjallet, de afrikanske trommene brøt opp og sørget for spenning mellom appellene, folk var levende og Svartlamoen hardkor fikk oss alle til å trekke på smilebåndet. Knall.

Og for første gang husket noen i Respekt Trondheim (les: meg) å lade opp kameraet og ta det med. Vi kan altså bekrefte den flotte begivenheten! Her ser vi Momodou, nå kjent for hele Norge etter den glimrende artikkelen i KK den 12. Mai - den eneste appellanten på engelsk.




Selv snakket jeg for Respekt, og konkluderte med at Marum må gå - og innen jeg var ferdig med ordene hylte hele plassen foran meg og alle klappet masse. Og etterpå kom masse mennesker bort og ga meg klemmer - det er kjekt å agitere for populære saker, gitt.




Og - igjen! Samvirkerlaget. De sang en vømmølremiks av "det er itt'nå som kjem tå sæ sjøl!", som jo bare måtte bli kul. Ellers sang de "virvelstevet", og det må være første gang på mange år at jeg hørte en versjon av denne uten tunge sukk fra mine medfolk - raddiser har en tendens til å bli lei av "lalalalalala". Og så - til slutt - hurra! tusen mennesker på Torget ropte "stopp Volden! Stopp Volden!". Jeg må bare skrive det igjen - denne sangen - og disse folkene - er så kule.




Og etter samvirkerlagets konsert ble det tid for Afghanermarsjen, men det er en stor sak som fortjener mer plass enn en avslutning. La oss heller avslutte med jubelropet - vi var 1500 i Trondheim og 1400 i Oslo - vi nådde alle målsetninger for demoen! Og se hvor flotte vi ble!

(snill)

(Snill)

Snille, snille du
som gir meg popcorn
du som gjør meg
sint

( Roin A. Larsen)

glede seg

Og i dag oppdaget jeg, mens jeg sjekket opp informasjon om den kommende vårleiren jeg gleder meg til helt enormt, at Bergen Rød Ungdom har fått sin egen blogg. Det var en trivelig sak, og heretter skal jeg sørge for å holde meg oppdatert på hva som står der. For jeg savner de folkene, virkelig.

Men som sagt, det er snart vårleir, og det er helt fantastisk. Ikke minst fordi Bergen Rød Ungdoms leirer har en tendens til å bli nasjonale, det kommer alltid mennesker fra andre steder i landet, og av en eller annen grunn kommer det alltid de andre menneskene jeg liker aller best. Som regel kommer noen av mine eksilfredrikstadianere, nå bosatt i Oslo - men denne gang kommer også en del vaskekte trøndere. Og hurra, hurra - ikke bare vaskekte trøndere, men de tre som drar med meg er til og med muligens mine tre favorittrøndere her i verden! Jeg gleder meg veldig, veldig til å treffe Kristian, jeg gleder meg veldig, veldig til å prate med Katarina og Tilla og alle de andre trivelige folkene jeg savner, og jeg gleder meg til å være med både Terje, Thomas, Kenneth og alle bergenserne mine samtidig. Jeg tror i det hele tatt at i forhold til 25 - 27 mai er glede seg stikkordet.

Brudd på regler og en morsom film

En finner stadig noe interessant på nettet, når en har ti minutter å slå ihjel mens en venter på en rask venn på utorrent og helst vil legge seg. Jeg besøkte min venn Siljes hjemmeside, og oppdaget at hun har fått nye lenker! En fin ting, særlig siden jeg har truffet Siljes nye venner, og de er fine folk. Særlig likte jeg Kristin sin hjemmesiden, så den lurer jeg på om jeg skal linke til. Er det lov, det, i bloggeetikketten? Faktum er at vi kjenner hverandre, men ikke overveldende godt, og bare gjennom Silje. Men jeg liker henne kjempegodt - så er det brudd på alle høflighetens bloggnormer å linke henne?

Tror jeg gjør det, og heller ber om tillatelse etterpå. Dere kjenner det gamle, fine ordspillet.

Og der! Var Mars Attacks ferdig. Det viser seg nemlig at Annette ikke har sett Mars Attacks, og det må vi jo rette opp. Vi snakker tross alt Tim Burton 1996, og uten tvil den morsomste Alienfilmen laget noensinne. Jeg blir nesten fan av Tom Jones, og bare det er en prestasjon! Tror det skal bli en fin avkobling en av de nærmeste dagene, og hvis sex er bra før eksamen må jo nødvendigvis latter være enda bedre?

velkommen spansk

en rar oppdagelse. Bloggen min har bestemt seg, av uvisse grunner, for å følge opp den flerkulturelle trenden. Dere husker kanskje når den bestemte seg for å bli norsk? Det er den fremdeles, men i dag oppdaget jeg at den snakker flere språk - så langt norsk, engelsk og spansk. (se oversikt over siste bloggposter. )Hvor sistnevnte kom fra aner jeg ikke, men jeg ønsker spanskelementet velkommen.

har du hud i kriminell valør

fant denne på en punkeside jeg ramlet over.

verdens beste indierock

Sommeren 2001, tror jeg, sa mitt musikkorakel Jo i en bisetning "åh, Ellinor - du vil like Belle & Sebastian". Etter min erfaring er det to ting i denne verden Jo har peiling på, nemlig musikk og mennesker - han hadde følgelig rett. Likevel skulle det gå to år før jeg virkelig virkelig hørte denne musikken. Først en kveld tidlig i første klasse satt jeg foran datamaskinen og lastet ned den første låten; "Beautiful". Og jeg falt. Langt, langt, langt. Jeg tror jammen ikke jeg har landet ennå. I mange, mange måneder har jeg prøvd å skrive et innlegg om hvor fantastiske "Belle & Sebastian" er. Om ikke annet, så kanskje jeg kunne lage en "toppti" liste? Men hvert forsøk har bestandig falt sammen på det faktum at jeg liker dem for mye, jeg klarer ikke begrense meg eller finne ord som beskriver nøyaktig hvor herlige denne musikken er. Jeg kan prøve meg på å si at tekstene er litterære mesterverk, den store samlingen instrumenter perfekte, koringene samstemte så det er en fryd og variasjonen i det hele er spennende, ja, jeg kan oppsummere det hele til indierock på sitt ypperste. Ser du? Ordene dekker ikke hva jeg vil si. Jeg får likevel ikke beskrevet hvorfor jeg til stadighet vender tilbake til disse folkene, hvordan jeg hele tiden oppdager nye ting, nye låter i de gamle, nye melodier, nye tolkninger. Nå har jeg i midlertid avgjort saken, det får ikke hjelpe at listen blir ufullstendig eller at teksten ikke yter dem rettferdighet - jeg lager herved en liste over mine absolutte favoritter, en liste som forhåpentligvis, om dere skulle høre på sangene jeg ramser opp, vil forklare bedre enn hva jeg kan. Jeg vil enda en gang gjøre oppmerksom på at denne listen overhode ikke er dekkende, men kun er et lite utvalg av de sangene jeg til stadighet vender tilbake til. Listen er verken numerert eller prioritert, all den tid slikt noe ikke går i Belle& Sebastianuniverset mitt, det eneste forbehold jeg tar er at den sangen jeg nevner først, så langt er min absolutte favoritt. Til dere som er fremmede, anbefaler jeg at dere leser teksten jeg linker til. For dere som måtte kjenne til dem - kan ikke dere korrigere min liste om dere har andre favoritter? For jeg tørr påstå at de nok er mine også, jeg har bare glemt dem.

Get me Away from here, I'm dying (If you're feeling sinister)

Beautiful (Lazy line painter Jane)

Is it Wicked not to care? ((the boy with the arab strap)

Family Tree ( Fold your hands child, you walk like a peasant)

Mary Jo (tigermilk)

Lord Antony (Dear Catastrophe Waitress)

Marx and Engels (push barman to open old wounds, disc 2)
Another Sunny Day (The life pursuit)

A Summer Wasting (The boy with the arab strap)

She's losing it (tigermilk)

Don't leave the light on, baby (fold your hands child, you walk like a peasant)

Seeing other People (If you're feeling sinister)

Asleep on a sunbeam (Dear Catastrophe Waitress)

akk, å være lett å distrahere.

I disse eksamenstider er det lett å bli distrahert. Det er noe merkelig som skjer med oss under utdanning, straks vi nærmer oss eksamen oppdager vi hundre andre ting som er mer interessant og krever mer oppmerksomhet. Silje har nettopp begynt på sin to uker lange hjemmeeksamen. Ettersom hun er det flinkeste jeg vet på alle felt, er hennes distraksjoner svært typisk henne - for det første greier hun til dels å fokusere, og når hun mister fokuset - hva ser hun på da? Skitne vinduer! Uskrevne brev! Et maleri hun ikke er fornøyd med! Ah, min kjære Silje, jeg kan ikke få sagt hvor jeg beundrer deg.

Så er det oss andre, som også distraheres, men til litt mindre gyldne oppgaver enn vindusvask. Mine vinduer er nok skitnere enn Siljes, men som en hver leser her vil ha oppdaget, har jeg gjort som jeg alltid gjør i mai, jeg har valgt meg ut en stor oppgave som involverer multikulturelle forbindelser, demonstrasjonsarbeid og politisk press. Jeg mimrer tilbake til både kamp for BIKS/1880 og Vestlandsheimen, og aner et mønster i dette - hvordan har det seg at disse sakene alltid dukker opp en måned før eksamen?

Men jeg mener at også politisk arbeid som fremmer velferden til andre folk er godkjente distraksjoner, og hadde det enda stoppet der ville jeg vel ha klart meg strålende. Nå er det dessverre sånn, at min venninne Annette også er distrahert, og hun, den sniken, har greid å hekte meg. Og på hva? På hva, Annette? På Veronica Mars! Hvordan er det mulig!

Veronica Mars er, for dem som er heldig uvitende, en amerikansk tvserie om en rik, hvit jente på en rik og fin skole, i en solrik og vellykket hverdag, med de rikeste kjærestene (og deres svømmebassenger) og en viss underlig hobby - hun jobber som privatdetektiv. Selvfølgelig. Hun er i det hele tatt en kombinasjon av Buffy The Vampire Slayer, en gammel svakhet, og Frøken Detektiv Nancy Drew, en enda eldre svakhet. Disse to svakhetene kan jo hver på sin måte være unnskyldning for at jeg så den første sesongen, som jeg lånte av Annette. Men hva da med det faktum at jeg nå laster ned sesong tre? Ah, pinlige verden. Det er tross alt ikke akkurat verdens beste serie. Til stadighet våkner en kritisk røst i bakhodet mitt som forteller om et fullstendig skrudd menneskesyn og et perspektiv ala Salvador Dali på skogstur. Min forvirrede, eksamensnevrotiske og høyst ufokuserte hjerne velger likevel å se bort i fra det faktum at jeg burde lese og analysere Virginia Woolf, jeg velger å følge med på lille frøken Smartiepants og hennes egentlig ganske kjedelige mysterier. Til mitt forsvar, de siterer Jane Austen og Joanne Kathlen Rowling til stadighet - og litterære referanser øker alltid verdien, eller hva?

rcyb Atlanta

disse folkene er jo knall!

I hvert fall slagordene deres, som er nyttige til en hver demo. Og ellers, se den tøffe logoen!

og for øvrig, en oppsummering av demoen som tok alle tankene mine en stund; hurra! Vi ble supermange! Vi var over tusen i Trondheim, 5oo i Oslo og 250 (sies det, jeg går for det høyeste tallet) i Bergen - altså nesten totusen til sammen. Og dette på tre dagers varsel - tenk hva vi kan få til den nittende!

For datoen er dermed satt, den 19. mai skal det igjen demonstreres i trønderske gater, og måtte endelig politimester Marum gå av etter oss. Vi skal så skremme vannet av dem! Frem til da skal jeg naturligvis ta for meg eksamensnotater, all den tid det er under to uker til eksamen og jeg er... hm... litt på etterskudd likevel. Fanken, å være politisk engasjert!

opp av sofaen, folkens.

Tirsdag 8. mai:

Trondheim: demonstrasjon under parolen "Rettferdighet for Obiora - Obiorasaken til retten". Ellers full parolefrihet. Demoen begynner 19.00 på torget, deretter går en samlet til politistasjonen. Møt opp om du er i Trondheim, har noen form for selvrespekt og kaller deg antirasist (og ikke har eksamen.)

Bergen: Demonstrasjon utenfor politistasjonen kl. 18.00. Møt opp om du er i Bergen, har noen form for selvrespekt og kaller deg antirasist (og ikke har eksamen.)

Oslo: Demonstrasjon i Oslo utenfor kl. 16.00. utenfor Justisdepartementet. Møt opp om du er i Oslo eller omkring, har noen form for selvrespekt og kaller deg antirasist (og ikke har eksamen.)

Alvorlig talt, om noen av mine venner er i en av disse byene og likevel velger å bli hjemme i sofaen, blir jeg alvorlig sint. Jeg mener at også om en er uenig i Respekts metoder for å bringe saken ut i lyset, men ellers støtter saken - kom dere opp og ut og gå. Vis rettsystemet, Norge, en død norsknigerianer og hans etterlatte, politiet, vis alle at det dere ønsker at en mulig drapssak skal etterforskes av rettsvesenet, ikke den mulige drapsmannens tidligere kollegaer. Dette er viktig. Opp, opp, folkens.

kampen fortsetter.

I dag ble saken henlagt, og trass i at vi holdt svært møte i Respekt på torsdag hvor vi sa at akkurat det skulle skje, , ja, trass i at vi hele tiden har vært klar over, ja, nærmest bygget saken vår på at ingenting har skjedd og ingenting ville skje - likevel ble selv vi overrasket over politiets frekkhet. Tatt i betraktning at en økende mengde folk har uttrykt skepsis og ettertrykkelig ønske om at politifolkene skal suspenderes - jeg nevner Trondheim LO, Rødt (riktignok som det eneste politiske partiet) og generelt trønderske folk, slik jeg oppfatter det, jeg ville trodd at trønderpolitiet ble litt skremt av oss og var litt forsiktige. Taktisk sett ville det vært lurt av dem å idømme folkene en bitteliten straff, eller noe i den duren, rett og slett fordi vi da ville blitt vanskeligere å ta. Men neida, politietaten har nettopp bekreftet alt vi har sagt fra dag en, og nå avsier jeg min egen dom.




Trond Volden og hans tre kollegaer er skyldige eller medskyldige i drap på Obiora, 7. September 2006. Kampen fortsetter, og er du enig med meg, publiser dette bildet på din eventuelle blogg. Jeg vet godt at det strider imot personvernet, et vern jeg opprinnelig er fullt for, men i dag skulle dommen ha kommet, og den kom ikke. Der finnes mange vitner som forteller om en passiv, syk mann som ble lagt i bakken og tatt ulovlige kvelertak på, med håndjern på og uten sjanse til å forsvare seg, samt et av vitne, en sykepleier som mottok bilen utenfor sykehuset, hvis vitneforklaring motsier politiets forklaringer og til slutt, fire obduksjonsraporter som alle sier det samme. Bevisene er ikke offentliggjort, masse aktuelle vitner har ikke fått forklare seg og de fire har ikke fått noen reaksjoner i det hele tatt. Vi må vise reaksjoner. Oppriktig beklager, Trond Voldens familie, for det dere må gjennom nå - men han er medskyldig i mord, og det må få konsekvenser. Om så bare på internett.

erkemegatullekapitalistnor! Hjelp?

Esj og atter esj!

Jeg som jublet og var så glad over at onlineadressen min endelig virket igjen - tror dere ikke at den streiker på nytt? Og ikke for en god sak, det kan jeg love dere. ååå, Jeg hater Tullenor! (selv om jeg er gammeldags og liker å beholde min første epostadresse)

Jeg får altså opp den samme gamle feilmeldingen, nærmere bestemt

"Sending of the password did not succeed. Mail Server Pop.online.no responded: Authorization failed"

og har brukt mange timer mens jeg surret rundt på nett i håp om å finne hjelp til mine feilmeldinger. Men enten får jeg det ikke til, eller så hjelper ikke det jeg har prøvd; har prøvd å oppdatere servernavnet og trykke av på alle "sikkerhetsknapper" jeg kunne finne - men eposten er like teit. Så, hva gjør en datatulling som meg?

Denne gangen gidder jeg ikke stikke hodet i sanden og vente på at det skal gå over. Jeg kjenner at denne gangen er jeg sint, for dette er unødvendig og teit og dårlig gjort - jeg har ikke endret passord, og Tullenor er megakapitalistidioter som skaper ekle problemer. Og hva sier de? De sier "ring oss på blablablatelefonnummer, koster bare 30 kr. i minuttet, og ta det helt med ro - vi har en 15 minutters ventegaranti, deretter ringer vi deg opp igjen. Derfor koster det garantert ikke mer enn firehundre kroner." Men jeg har ikke firehundre kroner å kaste bort etter at Tullenor har gjort en feil! De får pent betale og fikse selv.

Men, for å være kontruktiv, hva gjør jeg? Jo, jeg tar i bruk den nye og fancy teknologien jeg har lært meg, skriver en rasende bloggpost og ber så (det vil si nå) aller ydmykest mine datavenner om å hjelpe meg. Dere er tross alt mange og flinke.. Hva kan jeg gjøre? Hvordan kan dette fikses uten at jeg må vrake min ti år gamle epostadresse, eller bruke masse penger på teite kapitalister? Kjære, kjære folk, har dere forslag til hva som er galt og hvordan en kan løse det? skriv kommentarer, eller send meg en epost - men ikke på onlineadressen - Vær så snill?