mitt "nye" vidunder

Det er nå godt og vel en uke siden vidunderet kom, så det er absolutt på sin plass med en oppdatering og litt skryt. For nøyaktig en uke siden fikk jeg nemlig en vaskemaskin som sentrifugerer!

Maskinen er godt og vel brukt, og døren er i stykker, så jeg må benytte meg av skrujern hver gang jeg ønsker å åpne eller lukke den. Det kan jo bli litt slitsomt i lengden, men ikke så slitsomt som å vaske alle klær for hånd og deretter vri dem opp i minusgrader, hvilket var alternativet. Det hører med til historien at for å få maskinen på plass måtte mine husverter skru ned dodøren, dette en vanlig søndags kveld. I min stue på kanskje sju kvadratmeter satt det fem trivelige jenter og så på Mathieu og Korguttene, og jeg skal innrømme at situasjonen opplevdes litt absurd. Slik er det heldigvis med det meste her i livet, så følelsen er ikke ukjent.


Etter en uke i bruk kan jeg rose maskinen min, stryke den pent og presentere den for allmennheten, her representert av bloggleserne mine. Her ser dere den:


Den vasker helt rent, i motsetning til den forrige, og ikke minst, den sentrifugerer slik at tøyet tørker kjemperaskt, opptil 12 - 15 timer! Utrolig, om du sammenlikner med den forriges harde arbeid, som krevde opptil 5 dagers tørketid. Du verden, hva teknologi kan frembringe av vidundere! Aldri mer skal Engeline fungere som sentrifuge!

Men, maskinen er som sagt brukt. Med min sedvanlige pessimisme forventer jeg at maskinen dør innen et halvår, jeg har jo gjerne den effekten på maskiner at de dør i mitt nærvær. Kanskje føler de en viss trygghet ved min tilstedeværelse, eller kanskje de dør av mine manglende tekniske ferdigheter? Jeg vet ikke, men hvis og når maskin nr. 2 dør blir det merkbart vanskeligere å forklare, det er jeg overbevist om.