Folk til Trondheim, ei penger til posten.

Og livet er ikke uten gleder. Tvert i mot. Livet er temmelig deilig om dagen!

Høsten er kommet til Trondheim, og det brått. Den ene dagen var det fremdeles sommer, og en var midt i August og trodde kanskje det skulle være sensommer i noen uker til. Den neste var høsten der, og det skikkelig rått og kaldt og ufyselig. Om en myser med øynene kan en se at det faktisk er grønt på alle trær og plener fremdeles, men om en lukker øynene tror en straks vi er i oktober og alt er grått.

Dette høres jo deprimerende ut, men den gang ei. Midt mellom Respektarbeid, som jeg i sannhet liker, og gode romaner, som alltid, alltid gjør meg glad, og store tekopper med fine, fine venner fra Nordisk og Alit som varmer meg dypt inn i sjelen, midt i alle disse lyspunktene viser det seg at vi får besøk fra Oslo. Og mine venner, det er koselig besøk fra Oslo. Ida og Danny kommer hit i anledning et møte - åh, hvor jeg elsker sånne møter - for jeg tror jaggu jeg elsker disse to. De kommer hit, og jeg gleder meg veldig, veldig. Da kan de jo få den bittelille gaven jeg skulle sende dem, i hånden i stedet. Mindre subsidiering av postvesenet.