mammutsalg

mammutsalg er det lureste bokhandlerne noensinne har funnet opp. En gang i året lokker de oss til å gå i bokhandleren, se på "tilbud" (som faktisk er gode tilbud, det er ikke det), og deretter gå til kassen med armene fulle av bøker til en verdi langt ut over det vi hadde tenkt å bruke. Sånn er det hvert år, alltid.

Jeg prøver å være økonomisk og smart og ikke kjøpe noen bøker jeg virkelig ikke har bruk for eller penger til. Noen bøker drasset jeg likevel med meg hjem, som presang til meg selv. (En uke med nerver og en søvnløs natt, med et strålende resultat, jeg syntes jeg fortjente det.)
I bokhyllen min står nå altså noen nyheter og pryder mine gamle venner. Særlig er jeg kry av en vakker, vakker, vakker utgave av "voluspå", den er svart og har rødt dragemønster, veldig stilig. Ikke så lite fornøyd med å ha skaffet Vindlands "villskudd" og "stjerneskudd" til en 50lapp heller. Tross alt vakre bøker, og hvem er ikke glad i Jens bjørneboe? Riktignok en pocketutgave, men det er fint å ha dem i hyllen, særlig når "mannen som elsket Yngve" står der fra før.

Nei, jeg gjør det hvert år. Kommer hjem med fine bøker som pryder min stand og bokhylle, men som jeg absolutt ikke hadde tenkt til å kjøpe og som definitivt ikke pynter på lommeboken. Og merkelig nok, på vei hjem fra bokhandleren føler jeg meg så ovenpå og munter og glad som aldri ellers, som om jeg har gjort noe aldeles riktig. Mammutsalg er en merkelig ting.