Bakklandet Antikvariat.

Jeg og Silje satt forøvrig på kafe nå i helgen, der vi diskuterte oss frem til noe Sunniva kunne bruke i sin animefilm. Når vi var ferdig viste det seg naturligvis at Sunniva allerede har en historie hun kan bruke, så vår lille absurde fortelling om stillongser og frustrasjon var unødvendig til sitt formål. Men hva gjør det, når vi kunne sitte på Bakklandet Antikvariat, verdens herligste sted, og fabulere litt? Jeg er overbevist om at det er sunt.

jeg må beskrive dette antikvariatet, for at dere skal få et innblikk i hva dette stedet betyr.
for det første, nesten alt ligger i navnet. Bakklandet er selve kafegaten i Trondheim, den er koselig og om noe minner den om Marken i Bergen. Antikvariatet er nettopp det, et antikvariat, en liten bruktbokhandler med klassikere i skinninnbinding fra 1800tallet. Folkens, han har Lord Byrons samlede verk i skinn og halvveis gotiske bokstaver! Han hadde førsteutgave av Dickens David Copperfield, men de stakk jeg av med, de pryder bokhyllen min.
Men det er mer ved dette antikvariatet enn bøkene. Selve bygget er et gammelt trehus med mørke bærebjelker, og om du følger den vinglete trappen opp i andre etasje finner du spinkle trebord, trestoler og te eller kaffe til ti kr. Dette mellom bokreoler fra gulv til tak, selvfølgelig. Og midt på gulvet står en åpen peis og en stabel med bjørkeved, som gjør at hele etasjen lukter hytte.

Jeg og Silje har oppdaget at nettopp dette antikvariatet har temakvelder. Deriblant litteraturkvelder. De er riktignok ikke åpne for hvemsomhelster, og etter hva jeg forsto nærmet de seg faretruende fulle, men tror du ikke den hyggelige mannen lovet å prøve å skaffe oss to seter likevel.

Jeg tror kanskje han er opptatt, en jente fra studiet mitt svinser rundt der og omtaler det som hjemmet sitt - sitt virkelige hjem altså, ikke bare sitt andre hjem - ellers skulle jeg giftet meg med ham. Riktignok er han rundt 40 og jeg er mot utroskap, men den mannen har fin medgift! Det stedet! Hva mer kan en jente ønske seg?