Med morgenen kom også regnet.
Det høylytte regnet, som vil inn
som roper til krokene og ber om å få
leke med støvet, det skal være snilt,
gjøre som en har sagt før
hvis det bare får komme inn,
men det får ikke lov. Vinduet stenger
som en streng mamma
som har gitt husarrest, som har
tatt de to i hett møte før.
Støvet er innestengt og kjeder seg,
urørlig og trassig i krokene
mens regnet blir sint. det hamrer
på en rute av klart glass
og som i en kjærlighetshistorie ser de på hverandre
lange blikk, hulk over taket
En lang morgen før døren åpnes
og noen skal på jobb
onsdag 30. april 2008
dagens dose romantikk
Åh, ja - vi er i Bergen igjen.
tirsdag 29. april 2008
back to the basics
Tilbake i hjembyen, som også er byen med de tunge skyene og den våte bakken, med fjell på alle kanter og små særegenheter som bare finnes her, med de nyutsprungede karseblomstene og rodhondendronbuskene på størrelse med lastebiler, byen med alle de tyngste tankene og menneskene jeg nærer en dyp kjærlighet for.
En av de tingene som har gjort mest vondt ved å flytte hjemmefra, er å føle at jeg stadig glir litt lengre unna småsøskene mine, min søster, men særlig min bror. Det er vanskelig å opprettholde kontakt med en pubertal tenåring med fullstendig annet temperament enn ditt eget, over en avstand på 70 km, selv om han er lillebroren din og du kjenner det i de minste hjerterøttene. Uansett hvor mange ganger jeg ringer, uansett hvor ofte jeg kommer hjem, er dette en periode med avstand. Og det at det er mitt valg å skape denne avstanden, gjør det er vanskelig å se dem i øynene til tider, begge to, vanskelig å vite at jeg i min egen utslitte desperasjon stakk av fra alt sammen til fordel for et fritt og uhemmet studieliv langt borte. Det var helt nødvendig, men det kjennes skamfullt likevel, som om jeg sviktet dem, og som om jeg mistet dem.
På sett og vis er det nesten verst når de krangler. Det er lenge siden jeg kranglet med mine søsken, annet enn som den voksne og trøtte damen som mister tålmodigheten over engelskleksene. Når jeg ser mine søsken krangle så ord og hårbørster flyr gjennom luften, da kjennes det som om jeg står utenfor søskenflokken, som om jeg er blitt for stor til å høre til. Jeg tok mitt valg, flyttet til et friere og tryggere liv, lot dem bli igjen i regnbyen, og dermed flyttet jeg meg selv ut av min søskenflokk, som jo har formet meg på et vis.
Da er det at sånne kvelder som i kveld er dyrebare, uvurderlige. I kveld har jeg gjort lekser med min søster, laget kveldsmat og sunget Catsmelodier på japansk, vi har kost med katten samtidig. Jeg har sett "hotel Cæsar" og "Desperate Housewifes", som jeg aldri ser på og egentlig ikke liker, sammen med min bror, etter å ha hørt ham spille Neil Young på gitar og snakket om å konfirmere seg. Rundt oss har det vært denne boblen av tilhørighet som er rundt søsken som kjenner på hvor godt fellesskapet er, hvor trygt det er å ha en søskenflokk. I kveld hører jeg faktisk hjemme her hjemme, jeg hører til og har min plass i en flokk på tre. En blir varm langt inn i brystet av å vite at en elsker sine lillesøsken over all fornuft, og de er glade i en selv også - en blir mindre ensom i all sin varme.
En av de tingene som har gjort mest vondt ved å flytte hjemmefra, er å føle at jeg stadig glir litt lengre unna småsøskene mine, min søster, men særlig min bror. Det er vanskelig å opprettholde kontakt med en pubertal tenåring med fullstendig annet temperament enn ditt eget, over en avstand på 70 km, selv om han er lillebroren din og du kjenner det i de minste hjerterøttene. Uansett hvor mange ganger jeg ringer, uansett hvor ofte jeg kommer hjem, er dette en periode med avstand. Og det at det er mitt valg å skape denne avstanden, gjør det er vanskelig å se dem i øynene til tider, begge to, vanskelig å vite at jeg i min egen utslitte desperasjon stakk av fra alt sammen til fordel for et fritt og uhemmet studieliv langt borte. Det var helt nødvendig, men det kjennes skamfullt likevel, som om jeg sviktet dem, og som om jeg mistet dem.
På sett og vis er det nesten verst når de krangler. Det er lenge siden jeg kranglet med mine søsken, annet enn som den voksne og trøtte damen som mister tålmodigheten over engelskleksene. Når jeg ser mine søsken krangle så ord og hårbørster flyr gjennom luften, da kjennes det som om jeg står utenfor søskenflokken, som om jeg er blitt for stor til å høre til. Jeg tok mitt valg, flyttet til et friere og tryggere liv, lot dem bli igjen i regnbyen, og dermed flyttet jeg meg selv ut av min søskenflokk, som jo har formet meg på et vis.
Da er det at sånne kvelder som i kveld er dyrebare, uvurderlige. I kveld har jeg gjort lekser med min søster, laget kveldsmat og sunget Catsmelodier på japansk, vi har kost med katten samtidig. Jeg har sett "hotel Cæsar" og "Desperate Housewifes", som jeg aldri ser på og egentlig ikke liker, sammen med min bror, etter å ha hørt ham spille Neil Young på gitar og snakket om å konfirmere seg. Rundt oss har det vært denne boblen av tilhørighet som er rundt søsken som kjenner på hvor godt fellesskapet er, hvor trygt det er å ha en søskenflokk. I kveld hører jeg faktisk hjemme her hjemme, jeg hører til og har min plass i en flokk på tre. En blir varm langt inn i brystet av å vite at en elsker sine lillesøsken over all fornuft, og de er glade i en selv også - en blir mindre ensom i all sin varme.
søndag 27. april 2008
edderkoppenes opprinnelse
I min lille, vidunderlige hybelleilighet er vi mange om plassen. Først og fremst er det selvsagt meg, og med jevne mellomrom en uforholdsmessig stor andel venner jeg inviterer på te, men på vårparten dukker det også opp en del små kreaturer som verken betaler husleie eller er invitert inn over dørstokken. Jeg mistenker at de fødes og bor under gulvet mitt, for jeg har ennå ikke klart å finne ut hvor de kommer fra. De dukker opp ingenstedsfra omtrent på denne tiden, invaderer hjemmet mitt og skremmer vettet av enkelte venner, og jeg kan ikke en gang drepe dem - for det betyr ulykke. Jeg deler altså hjemmet mitt med en stor familie edderkopper.
Jeg kan ikke direkte si jeg er overbegeistret for mine sluskete leieboere - de kunne i det minste betale leie - men når det er sagt, er de en viss kilde til inspirasjon. Jeg fikk det for eksempel for meg å finne ut hvordan edderkopper oppsto, og den informasjonen tenkte jeg å dele med dere.
Jeg kan ikke direkte si jeg er overbegeistret for mine sluskete leieboere - de kunne i det minste betale leie - men når det er sagt, er de en viss kilde til inspirasjon. Jeg fikk det for eksempel for meg å finne ut hvordan edderkopper oppsto, og den informasjonen tenkte jeg å dele med dere.
Gudinnen Palura vendte tilbake til sine gemakker etter en lang dag på de himmelske leirplasser, hvor hun hadde overvåket alle bål og alle gudenes barn, som laget leire. Det hadde vært en våt affære, for Klun hadde vært i dårlig humør og ønsket å slukke bålene. Det hadde derfor regnet tett hele dagen, men Paluras skapende kraft hadde vist seg sterkest. Bålenes ild hadde brent stedig, og all leiren var både formet og tørket. Nå var hun vel hjemme, sliten og ustelt, men godt fornøyd med dagens arbeid. Hun kledte av seg og trådte inn under sitt private fossefall, lot det klare vannet skylle ned over henne og vasket bort dagens søle, kulde og tretthet. Palura løftet sitt lange, mørke hår og flettet fingrene inn i de flokete lokkene. Forsiktig løste hun opp de sammenfiltrede trådene og masserte vann inn mot huden. Deretter lot hun fingrene gli gjennom håret for å gre ut de siste flokene. Litt av håret fulgte med og viklet seg rundt fingrene gudinnens fingre. Hun fjernet håret med en mildt irritert bevegelse og lot håret falle mot sluket ved hennes føtter. Slik skapt av Paluras livgivende fingertupper fikk de små klumpene av hår liv, før de ble skylt bort og ned i avgrunnen. Her formet de seg til de første edderkopper, skjult i det mørke. Og slik har det seg at edderkopper alltid holder seg til mørke, fuktige områder, skjult for lyse og vennlige øyne. Her er de dømt til å spinne sine nett av lyse, sterke tråder, en konstant påminnelse om sitt guddommelige opphav. Skapt av den kreative gudinnens glemte håravfall vekker de en uforklarlig avsky hos mange, men er likefullt lykkebringende og hellige vesener.
onsdag 23. april 2008
Årets vakreste vårskrik
Åh, våren, våren! Det finnes knapt noe mer salig enn vårdager sent i april, og særlig i en vakker by med solskinn fra tidlig morgen til kveld. I dag har jeg lekt i våren, og det har vært herlig. Jeg leste til eksamen mens jeg slikket sol, lepjet det i meg som en tørst katt, og etter en flink dag arrangerte jeg grilling med en god venn i mer solskinn, med lys musikk, årets første vårmat og marshmallows i uformelige soppkreasjoner. Da solen var på vei ned og vi flyttet oss, trodde jeg dagen var fullkommen.
Kanskje var den det. Kanskje de neste ti minuttene hevet dagen det ekstra lille steget fra fullkommen til dette som bare et ordløst vårskrik kan uttrykke, jeg vet ikke. Jeg ventet nemlig i ti minutter på bussen, i en solfylt bakke som samlet opp dagens siste varme, prøvde å lese litt i boken min, lot blikket gli over plenen... og så det.
karseblomster.
På latin Cardamine Pratensis. På godt norsk engkarse, karseblomst eller teblomst, for å nevne noen navn. I hele fjor vår lette jeg etter dem, de fineste blomstene jeg vet. De lukter best, er vakrest og ikke minst, de smaker best - skarpt, vårlig, grønt, godt. Det er halve vårgleden, det, å gumle karseblomster som en kanin, smaken av dem gjør meg så våryr at det nesten stikker i nesen. I Bergen blomstrer de hemningsløst fra slutten av mars til midten av mai, en kan komme over hele enger med engkarse, de blir et lilla hav av perfekte knopper og myke blomsterkroner. Men i fjor vår, den første våren tilbragt utenfor de hjemmekjære fjellene, fant jeg ingen, trass i at jeg lette. Det nærmeste jeg kom, var noen jukseblomster som liknet til forveksling, men som verken luktet godt eller kunne spises. Den var rett og slett en juksekarse, som ikke gjorde noen nytte. Jeg var litt bekymret, faktisk, for tanken på å nyte våren i mange år på rad uten å se karseblomster, var intet mindre enn trist.
Den siste dagen fant jeg heldigvis en blomst. Den vokste på kirkegården til Nidarosdomen, men det hindret ikke meg i å plukke den og legge den til tørk hjemme - så jeg skulle være sikker på at de faktisk vokser så langt nord også. De vokser her, men ikke så ofte og ikke så mye, en må derfor merke seg stedene de finnes. Og nå fant jeg et sted.
På andre siden av det som må være Trondheims mest populære solskinnsplass, altså på andre siden av gressbakken som heter Marinen, ved elven og skrått overfor Domkirken, vokste det hele klynger av karseblomster. De sto der i par som de alltid gjør, ranke, slanke, fremdeles tilknappet i mørkegrønne og mørk, mørkelilla fargetoner, men det var mange av dem, og de sto og slikket solskinn de med, som om de ventet på å stikke hodene ut. Riktignok har solvarmen, den blå himmelen og de tusen hestehovene som vokser alle steder insistert på at det er vår ganske lenge, men i kveld fant jeg det ekte vårtegnet. Smaken av en karseblomst er bedre enn selv Ronjas vårskrik.
Kanskje var den det. Kanskje de neste ti minuttene hevet dagen det ekstra lille steget fra fullkommen til dette som bare et ordløst vårskrik kan uttrykke, jeg vet ikke. Jeg ventet nemlig i ti minutter på bussen, i en solfylt bakke som samlet opp dagens siste varme, prøvde å lese litt i boken min, lot blikket gli over plenen... og så det.
karseblomster.
På latin Cardamine Pratensis. På godt norsk engkarse, karseblomst eller teblomst, for å nevne noen navn. I hele fjor vår lette jeg etter dem, de fineste blomstene jeg vet. De lukter best, er vakrest og ikke minst, de smaker best - skarpt, vårlig, grønt, godt. Det er halve vårgleden, det, å gumle karseblomster som en kanin, smaken av dem gjør meg så våryr at det nesten stikker i nesen. I Bergen blomstrer de hemningsløst fra slutten av mars til midten av mai, en kan komme over hele enger med engkarse, de blir et lilla hav av perfekte knopper og myke blomsterkroner. Men i fjor vår, den første våren tilbragt utenfor de hjemmekjære fjellene, fant jeg ingen, trass i at jeg lette. Det nærmeste jeg kom, var noen jukseblomster som liknet til forveksling, men som verken luktet godt eller kunne spises. Den var rett og slett en juksekarse, som ikke gjorde noen nytte. Jeg var litt bekymret, faktisk, for tanken på å nyte våren i mange år på rad uten å se karseblomster, var intet mindre enn trist.
Den siste dagen fant jeg heldigvis en blomst. Den vokste på kirkegården til Nidarosdomen, men det hindret ikke meg i å plukke den og legge den til tørk hjemme - så jeg skulle være sikker på at de faktisk vokser så langt nord også. De vokser her, men ikke så ofte og ikke så mye, en må derfor merke seg stedene de finnes. Og nå fant jeg et sted.
På andre siden av det som må være Trondheims mest populære solskinnsplass, altså på andre siden av gressbakken som heter Marinen, ved elven og skrått overfor Domkirken, vokste det hele klynger av karseblomster. De sto der i par som de alltid gjør, ranke, slanke, fremdeles tilknappet i mørkegrønne og mørk, mørkelilla fargetoner, men det var mange av dem, og de sto og slikket solskinn de med, som om de ventet på å stikke hodene ut. Riktignok har solvarmen, den blå himmelen og de tusen hestehovene som vokser alle steder insistert på at det er vår ganske lenge, men i kveld fant jeg det ekte vårtegnet. Smaken av en karseblomst er bedre enn selv Ronjas vårskrik.
mandag 21. april 2008
5 sanger i min regi
En av de kunstarter jeg ikke behersker noe større, er musikkens edle kunst - jeg har rett og slett aldri lært å spille noe instrument (om du ser bort fra et skoleår med blokkfløyte, og det anbefaler jeg at du gjør) og litt sporadisk nynning i nuet. Det forhindrer dog ikke begeistrede sjeler som min egen å flyte høyt i taket ved fantasier om egne kunstverk, dersom sjansen bare hadde vært der. Særlig farer tanken gjennom meg når jeg nynner, for rett som det er kommer jeg på en melodi som er så uhørt fin at det nesten gjør vondt, men når jeg tenker etter, vet jeg faktisk ikke om en eneste studioversjon som er å oppdrive på cd. De fleste sangene har jeg hørt gjennom film, følgelig blir det mye svenskt, men et lydspor er likevel umulig å få tak i. Derfor; her er listen over 5 sanger jeg er svært glad i, som jeg ville spilt inn på cd hvis jeg hadde fått lov:
Sjung du min dal (tårnrosdalens frihetssång. hentet fra filmatiseringen av Lindgrens brødrene løvehjerte. fransk folkemelodi)
Early One Morning (engelsk folkemelodi.)
Den förste gong jag såg dej (ja, hvem er dette?)
Nature Boy (det finnes ingen vakre innspilninger, som jeg har hørt. Alle overdriver rytmen eller leker kreativ med melodien - som om ikke den var nok i seg selv.)
til ungdommen - Nordal Grieg. (har hørt at Bjarne Brønbo har en fin versjon av denne, men det tror jeg ikke helt på før jeg hører det.)
forestill dere melodiene med strykere, akkustisk gitar og kanskje fløyte. det skal være stillferdig, vakkert og med riktig rytme. Det ville blitt nydelig, tro meg.
Sjung du min dal (tårnrosdalens frihetssång. hentet fra filmatiseringen av Lindgrens brødrene løvehjerte. fransk folkemelodi)
Early One Morning (engelsk folkemelodi.)
Den förste gong jag såg dej (ja, hvem er dette?)
Nature Boy (det finnes ingen vakre innspilninger, som jeg har hørt. Alle overdriver rytmen eller leker kreativ med melodien - som om ikke den var nok i seg selv.)
til ungdommen - Nordal Grieg. (har hørt at Bjarne Brønbo har en fin versjon av denne, men det tror jeg ikke helt på før jeg hører det.)
forestill dere melodiene med strykere, akkustisk gitar og kanskje fløyte. det skal være stillferdig, vakkert og med riktig rytme. Det ville blitt nydelig, tro meg.
kjerringslagsmål
Jeg gidder ikke skrive en lang og interessant tekst, men jeg vil gjerne late som om jeg opdaterer likevel. Derfor, nyt kjerringtesten.
Du bruker mer penger i uka enn i helgene
Ja. Av og til. Noen ganger bruker jeg alle pengene mine på kake til søndagsbesøk, men det teller kanskje ikke i en kjerringtest?
Du har duk og blomsterpotte på TV-en
Nesten. Jeg har tørre rosekroner, støv og en hel mengde rot jeg ikke finner bedre plass til. Duk har jeg gitt opp. Lite kjerringete, tror jeg. Kjerringer liker neppe støv og skrot.
Du rydder jevnlig i dypfryseren
Jeg ønsker meg dypfryser først. Dypfryser til å oppbevare masse, masse mat og frosne bær i. Å rydde i den er en del av drømmen, ja.
Du synes det kunne vært gøy å prøve "en sånn hurtigvin"
Tja. Jeg tror jeg likner de grå bedehuskjerringene fra Kristiansand. Jeg er nysgjerrig, ja, men jeg kunne neppe gå til innkjøp av noe sånt - jeg drikker jo ikke alkohol.
Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag
Som regel ja, fordi det jeg skal ha til middag ligger blant tre alternativer i fryseboksen. Jeg sa jeg ønsket meg dypfryser.
Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær
I ny og ne. Ferskgjør er litt luksus, når jeg faktisk planlegger å bake et eller annet storveis. stort sett er det befriende deilig å ha mel og tørrgjær i skapet, spontanbakst blir alltid best.
Du synes middag kl 19.00 er sent
Det har hendt jeg har ment det var tidlig.
Du har fem kasser med julepynt
Jeg har ingen julepynt, bortsett fra en glitrende julestrømpe som ligger nederst i skapet nå. Den skal tas frem i desember.
Du kjøper julepynt på salg i januar
Det høres ut som en ting jeg kunne gjort, men da hadde jeg kanskje hatt fem kasser julepynt.
Du snakker helst med kvinner på fest
Det er som regel helst kvinner på festene jeg er, så ja. Men om jeg foretrekker å prate med dem? Det spørs helt hva de har å si.
Du blir lykkelig over en ny kjele
Selvsagt! Det er noe alvorig galt hvis en ikke blir det!
Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester
Nei. Men jeg lager kanskje pai.
Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer
Honningkamfer når som helst. Jeg har mindre sans for de kongelige.
Du spiser alltid rekecocktail til forrett
Forrett har jeg aldri hatt tålmodighet for. Og jeg får utslett av reker.
Du synes det er festlig med fiskekabaret
Åhja. Særlig fordi jeg begynner å synge kabaretmusikk til. En har mye å takke musikklærere i tiende klasse for.
Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor
Svigermor har jeg behendig unngått i mange år, annet enn som mentalt dartpilbord. Hvis det er snakk om de dukene kjøpt på Nille som jeg pleide å få av en gammel tante i hutiheita, som så ut som Gollum i en flatterende vinkel, så nei. Du kan gjerne få dem.
Du har ferdiglagede middager med på påskeferie
Nei. Jeg overlater all matlaging til mannen, som kjøper wienerpølser. Punktum.
Du synes dronning Sonja har mange artige hatter
Nei. Jeg ser aldri hatter, med mindre de er romantiske flosshatter på sære dramafolk jeg er glad i. Dessuten, hun oppdro datteren sin til å kle seg i lakserosa og mintgrønt i brylupet sitt - hvordan kan jeg anerkjenne hennes klessmak?
Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt
Nei. Og det er med jubel at jeg sier det, for jeg har gitt opp nyonstrømper på grunn av gnagsår.
Du har tellekant på trusene
Det høres ut som noe knyttet til fransk undertøy. Alt undertøyet mitt er i bomull og med små bamser eller liksompopulære slagord på.
Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe
Jeg kommer alltid til butikken og kommer på at jeg har glemt det.
Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger
Nei. Jeg sjekker prisen før jeg kommer til kassen, for jeg skal som regel ha penger igjen fra dem jeg kjøper alkohol til.
Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben
Nei, men jeg kunne finne på å legge den ut på bloggen.
Du synes det er for sent å gå på nier'n på kino
Jeg går aldri på annen kino. Og ikke lur meg til å begynne å skrive om kinofryden, for da blir vi aldri ferdig.
Du får såpe i julegave
Ja. Og blir glad.
Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker
Ja. Skamløst.
Du bruker samme tepose to ganger
Et sånt spørsmål får en bare fra uvitende tedrikkere. Det spørs helt på teen, selvsagt, jeg kan ikke svare. Forsiktig med teelskere, de er følsomme når det er snakk om lidenskapen.
Du har med pute når du skal kjøre langt i bil
Bil er reaksjonært. Jeg kjører buss, og ja, jeg tar gjerne med pute på fjorten timer lange bussturer.
Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset
Nei. Men jeg melder meg inn for å få mange tusen kroner i gratis bøker.
Du har våtservietter i bilen
Nei. Jeg har vurdert å ta dem med i vesken til bussturer, men de tørker.
Du soler deg i vanlig BH
Du forutsetter at jeg bruker bh og våger å vise magen min. Jeg gjør ingen av delene, som regel.
Du danser swing til all slags musikk
Nei. Jeg danser vilt til all slags musikk.
Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret
Jeg svømmer helst ikke.
Du kjøper "gode" sko
Jeg har gitt opp å kjøpe gode sko. De har omtrent samme levetid som dårlige, og de dårlige koster omtrent en femtedel.
Du har paraply i håndvesken
Jeg er en svimete bergenser i en tørr by. Sist jeg kjøpte paraply, gikk det to timer før jeg mistet den. Jeg har ikke kjøpt ny.
Du tar selv initiativ til slektsstevne
Er du sprø? Jeg ville betalt for å få slippe. Selektivt slektstevne, kanskje, med personlig familie med på slep. Men da heter det visst fest i stedet.
Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass
Ja. Men jeg kaster dem etter noen måneder, når de er blitt fettede og stygge.
Du bruker sukkerbit til kaffen
Nei. Og hvis du spør om te, må jeg henvise til mitt råd sist vi var innom temaet.
Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap
Ja. Eller muffins, eplekake, krydderkake, sukkerfri gulrotkake eller hjemmelagde kjeks, alt ettersom hvem jeg serverer til.
Så. Hva er konklusjonen?
Jeg er mindre kjerringete enn forventet. Nå har jeg ikke våget å telle janeisvar, men i det store og det hele er jeg fornøyd med å ikke være husmor i en alder av tyve. Trass i at jeg er døpt "tante" av mine venner.
Du bruker mer penger i uka enn i helgene
Ja. Av og til. Noen ganger bruker jeg alle pengene mine på kake til søndagsbesøk, men det teller kanskje ikke i en kjerringtest?
Du har duk og blomsterpotte på TV-en
Nesten. Jeg har tørre rosekroner, støv og en hel mengde rot jeg ikke finner bedre plass til. Duk har jeg gitt opp. Lite kjerringete, tror jeg. Kjerringer liker neppe støv og skrot.
Du rydder jevnlig i dypfryseren
Jeg ønsker meg dypfryser først. Dypfryser til å oppbevare masse, masse mat og frosne bær i. Å rydde i den er en del av drømmen, ja.
Du synes det kunne vært gøy å prøve "en sånn hurtigvin"
Tja. Jeg tror jeg likner de grå bedehuskjerringene fra Kristiansand. Jeg er nysgjerrig, ja, men jeg kunne neppe gå til innkjøp av noe sånt - jeg drikker jo ikke alkohol.
Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag
Som regel ja, fordi det jeg skal ha til middag ligger blant tre alternativer i fryseboksen. Jeg sa jeg ønsket meg dypfryser.
Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær
I ny og ne. Ferskgjør er litt luksus, når jeg faktisk planlegger å bake et eller annet storveis. stort sett er det befriende deilig å ha mel og tørrgjær i skapet, spontanbakst blir alltid best.
Du synes middag kl 19.00 er sent
Det har hendt jeg har ment det var tidlig.
Du har fem kasser med julepynt
Jeg har ingen julepynt, bortsett fra en glitrende julestrømpe som ligger nederst i skapet nå. Den skal tas frem i desember.
Du kjøper julepynt på salg i januar
Det høres ut som en ting jeg kunne gjort, men da hadde jeg kanskje hatt fem kasser julepynt.
Du snakker helst med kvinner på fest
Det er som regel helst kvinner på festene jeg er, så ja. Men om jeg foretrekker å prate med dem? Det spørs helt hva de har å si.
Du blir lykkelig over en ny kjele
Selvsagt! Det er noe alvorig galt hvis en ikke blir det!
Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester
Nei. Men jeg lager kanskje pai.
Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer
Honningkamfer når som helst. Jeg har mindre sans for de kongelige.
Du spiser alltid rekecocktail til forrett
Forrett har jeg aldri hatt tålmodighet for. Og jeg får utslett av reker.
Du synes det er festlig med fiskekabaret
Åhja. Særlig fordi jeg begynner å synge kabaretmusikk til. En har mye å takke musikklærere i tiende klasse for.
Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor
Svigermor har jeg behendig unngått i mange år, annet enn som mentalt dartpilbord. Hvis det er snakk om de dukene kjøpt på Nille som jeg pleide å få av en gammel tante i hutiheita, som så ut som Gollum i en flatterende vinkel, så nei. Du kan gjerne få dem.
Du har ferdiglagede middager med på påskeferie
Nei. Jeg overlater all matlaging til mannen, som kjøper wienerpølser. Punktum.
Du synes dronning Sonja har mange artige hatter
Nei. Jeg ser aldri hatter, med mindre de er romantiske flosshatter på sære dramafolk jeg er glad i. Dessuten, hun oppdro datteren sin til å kle seg i lakserosa og mintgrønt i brylupet sitt - hvordan kan jeg anerkjenne hennes klessmak?
Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt
Nei. Og det er med jubel at jeg sier det, for jeg har gitt opp nyonstrømper på grunn av gnagsår.
Du har tellekant på trusene
Det høres ut som noe knyttet til fransk undertøy. Alt undertøyet mitt er i bomull og med små bamser eller liksompopulære slagord på.
Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe
Jeg kommer alltid til butikken og kommer på at jeg har glemt det.
Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger
Nei. Jeg sjekker prisen før jeg kommer til kassen, for jeg skal som regel ha penger igjen fra dem jeg kjøper alkohol til.
Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben
Nei, men jeg kunne finne på å legge den ut på bloggen.
Du synes det er for sent å gå på nier'n på kino
Jeg går aldri på annen kino. Og ikke lur meg til å begynne å skrive om kinofryden, for da blir vi aldri ferdig.
Du får såpe i julegave
Ja. Og blir glad.
Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker
Ja. Skamløst.
Du bruker samme tepose to ganger
Et sånt spørsmål får en bare fra uvitende tedrikkere. Det spørs helt på teen, selvsagt, jeg kan ikke svare. Forsiktig med teelskere, de er følsomme når det er snakk om lidenskapen.
Du har med pute når du skal kjøre langt i bil
Bil er reaksjonært. Jeg kjører buss, og ja, jeg tar gjerne med pute på fjorten timer lange bussturer.
Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset
Nei. Men jeg melder meg inn for å få mange tusen kroner i gratis bøker.
Du har våtservietter i bilen
Nei. Jeg har vurdert å ta dem med i vesken til bussturer, men de tørker.
Du soler deg i vanlig BH
Du forutsetter at jeg bruker bh og våger å vise magen min. Jeg gjør ingen av delene, som regel.
Du danser swing til all slags musikk
Nei. Jeg danser vilt til all slags musikk.
Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret
Jeg svømmer helst ikke.
Du kjøper "gode" sko
Jeg har gitt opp å kjøpe gode sko. De har omtrent samme levetid som dårlige, og de dårlige koster omtrent en femtedel.
Du har paraply i håndvesken
Jeg er en svimete bergenser i en tørr by. Sist jeg kjøpte paraply, gikk det to timer før jeg mistet den. Jeg har ikke kjøpt ny.
Du tar selv initiativ til slektsstevne
Er du sprø? Jeg ville betalt for å få slippe. Selektivt slektstevne, kanskje, med personlig familie med på slep. Men da heter det visst fest i stedet.
Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass
Ja. Men jeg kaster dem etter noen måneder, når de er blitt fettede og stygge.
Du bruker sukkerbit til kaffen
Nei. Og hvis du spør om te, må jeg henvise til mitt råd sist vi var innom temaet.
Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap
Ja. Eller muffins, eplekake, krydderkake, sukkerfri gulrotkake eller hjemmelagde kjeks, alt ettersom hvem jeg serverer til.
Så. Hva er konklusjonen?
Jeg er mindre kjerringete enn forventet. Nå har jeg ikke våget å telle janeisvar, men i det store og det hele er jeg fornøyd med å ikke være husmor i en alder av tyve. Trass i at jeg er døpt "tante" av mine venner.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
