in order to hold on

Et av mange, og de er så nydelige at det ofte nesten gjør vondt, og av og til ikke bare nesten. Alice Walker er fantastisk, og dette diktet er et sånt dikt som får meg til å mumle for meg selv, små linjer som går dypt i meg.
I et forord til en diktsamling av henne jeg har lest, står det om hvordan hun har overrasket seg selv ved å bli en middelaldrende dame, hun som tvilte på at hun ville overleve tretti. Hun trekker frem diktene sine og sier at de har reddet henne. Hun har skrevet ned alt og sjelden redigert mye, resultatet har vært de ukjente følelsene i skrevet form. Jeg kjenner meg igjen.



Letting go
In order to hold on
I gradually understand
How poems are made.

There is a place the fear must go.
There is a place the choice must go.
There is a place the loss must go.
The leftover love.
The love that spills out
Of the too full cup
And runs and hides
Its too full self
In shame.

I gradually comprehend
How poems are made.
To the upbeat flight of memories.
The flagged beats of the running
Heart.

I understand how poems are made.
They are the tears
That season the smile.
The stiff-neck laughter
That crowds the throat.
The leftover love.
I know how poems are made.

There is a place the loss must go.
There is a place the gain must go.
The leftover love.