Tilbake i mitt liv

Dette er de vakreste dagene. Silje prøver å fortelle meg det av og til, at den tidligste høsten er den vakreste, men jeg glemmer at hun har rett, glemmer at høsten kan være vakker. Midten av august har pleid å innebære sorg over en døende sommer, skrekk over en kommende vinter. Vinterdepresjoner har en tendens til å gjøre sånt mot deg.

Men da finnes det dager med sterkt og varmt sollys, og det første tebesøket med ens beste mennesker, mens varme steinheller varmer bare føtter og teen varmer magen og menneskene som en har savnet varmer brystet. Og så finnes det kvelder i stearinlys, med vakker musikk på høyttalerne og lavmælte samtaler som får minuttene til å fly. Det finnes middag seint på kvelden og etterpå sjokolade. Det finnes lukten av skarp kveldsluft og den mørkemørkeblå verdenen som gjemmer seg bak ens telys og vennskap, som rammer en inn som et Van Goghmaleri. Jeg hadde glemt at verden kan være så vakker som dette. Jeg hadde glemt at jeg kan elske mennesker, og det er lovlig, det gir mening for flere enn meg. Jeg hadde glemt hvor vakkert mitt liv kan være. Jeg har lengtet etter å være i mitt eget liv igjen, og høsten innebærer at jeg kan ta livet mitt tilbake.

Hvert år forsvinner det jeg regner som mitt liv, i et hav av sporadiske sommerjobber, familiebesøk og dårlige bøker. Sommermånedene er "ferie", og de er fulle av solskinn og fine folk jeg treffer for sjelden, men den hverdagen som jeg identifiserer som mitt liv er fraværende, og dermed mister jeg litt oversikt over hvem jeg er, hvem jeg vil være. Det livet jeg har skapt meg faller bort, til fordel for det livet jeg pleide å leve før jeg flyttet hjemmefra, og med mitt personlige liv faller også den selvtilliten jeg har bygget meg opp bort. Helt bokstavelig lot jeg håret gro ut igjen.

Og nå, i kveld, er jeg tilbake i mitt liv. Mine mennesker kommer på besøk til meg. Mine mennesker, som liker å leve mitt liv sammen med meg, drikker min te på min hybel, i solskinnet på varme steinheller. Mine mennesker forteller meg om sine liv, og jeg forteller om mitt, og mine mennesker og jeg planlegger en fremtid de nærmeste månedene, dager som innebærer mer te og flere telys, film og bøker og sånne øyeblikk som kjennes som om noen har gitt deg en klem innvendig.