oppdateringer

En blir gjerne distrahert, når en først får besøk og deretter forsvinner inn i lydbøker og strikketøy. Veldig, veldig deilig, men litt lite produktivt på de fleste områder (bortsett fra at lappeteppet mitt vokser).

En oppdatering er derfor på sin plass. Jeg har hatt min søster her, hun kom i slutten av forrige uke, fulgt av vår kjære bestemor. Vi gjorde alle de forventede tingene, vi lekte i snøen når den kom (vi var begge litt lei snø), vi spiste middag i fine omgivelser på resturant, vi pratet og kranglet og lo masse, og det viktigste av alt, vi badet. Og dere der ute som har småsøsken på ni, småsøsken som elsker å bade, dere aner hva jeg skal frem til. Vi reiste hjemmefra halv elleve, ventet til Pirbadet åpnet klokken tolv (en grov feilberegning fra min side) og badet i fem timer. Sammenhengende. Og når jeg sa at vi måtte gå, fordi vi skulle spise middag med bestemor, var det til protester og et ønske om mer bading. Fem timer, folkens, det er ganske lenge i vannet. Riktignok var vannet oppvarmet, men vi var temmelig kalde likevel. Og slitne. Vi sov godt etterpå.
Særlig morsomt var "sluket", som Maria døpte det. Sluket er et sirkelformet basseng med ganske sterk strøm, slik at en kan la seg føre videre. VEldig morsomt, men litt strevsomt hver gang en skal ut derfra - strømmen er nemlig sterk nok til å føre deg forbi åpningen og på en runde til - og en runde til- og en runde til... du skjønner tegningen. Og jeg tror vi tilbragte kanskje tre av de fem timene der.

Alltid sårt når de drar fra meg, så jeg trøstet meg så godt jeg kunne med den fjerde og siste boken i en dansk fantasyserie jeg har fordypet meg i, kalt "skammarserien". All den tid den er oversatt til nynorsk, og Mari Maurstad leser høyt på en kjempeherlig måte, var det ganske godt å hvile seg til høytlesning og strikketøy. Særlig ble jeg i godt humør da hovedpersonen Dina traff igjen sin døde far i en slags drøm - faren hennes liker jeg nemlig veldig godt. Hvordan kan en unngå å like en Setsuan som spiller fløytedrømmer med lange, vakre fingre og ellers synger sin datter i søvn, etter å ha brutt med familien sin for å lete etter henne, lete i tolv lange år før han fant henne?
Når nå skammarserien er over, og alle de viktige overlevde og alle fikk det som de helst ville, måtte jeg jo finne noe annet. Og dere vet, det er hardt å gå over fra en god høytleser til en dårlig, så jeg måtte finne en flink en. Stephen Fry er både flink og leser spennende og lange bøker - han står for BBCs lydbokserie av Harry Potter. Jeg pløyer altså gjennom dem, igjen.
så nå vet dere hva jeg gjør på om dagen.

og i går! I går! I går fikk jeg det herligste besøket på... tja, jeg vet ikke. For jo visst er det herlig å ha besøk av sine søsken, men dette besøket var en slags fornyet innvielse av mitt hjem, en slags lovende fremtid, en vidunderlig skapning stakk nemlig hodet innenfor og sov en time på sofasengen min. Jeg gikk utenfor og klippet håret, da en liten, vakker og helt svart katt kom bort, nølte litt, snuste på meg og bestemte seg for å hilse på. Han drakk litt te fra garnnøstet mitt (jeg er klumset) og sov i godt og vel en time på ullteppet mitt, til åndeløs beundring først fra meg og deretter også fra Annette, som tok turen innom. Og når den endelig gikk, etterlot den seg en koselig stemning og godt humør, for en hybel er ikke perfekt uten en katt. Og nå har det vært en katt her.