gledelige bekjentskaper

Jeg er populær om dagen, og det er kjekt. Jeg får for eksempel nytt besøk 2 mai, fra Oslo/Fredrikstad, min venn Jonas kommer nemlig for å hilse på meg i noen dager. Du skal se vi ender opp med å se på alt Monthy Pyton, høre TRB og snakke om vampyrer, filmer og bøker opp og ned og i mente, det er mye det vi pleier å fordrive tiden med. Gleder meg faktisk.

Bortsett fra at jeg får besøk, er det to andre unge menn som plutselig har gjenopptatt kontakten, noe som også er veldig artig. Først min venn Tsz Kit, som jeg ikke har pratet med på årevis. Vi pleide å være naboer, og han har vel også æren av å være den første unge mann som noensinne fridde til meg, selv om det skjedde gjennom hans mor. Han og hele hans familie flytte til Sverige en gang i syvende klasse, tror jeg, og dermed mistet vi sakte kontakten. Og der fant han meg igjen!

Den andre unge mannen som nettopp fant meg igjen er et enda kjekkere bekjentskap. Jeg har truffet få gutter jeg har satt så stor pris på som Eirik, en ung mann fra Narvik, bosatt i Tromsø for å studere arkeologi. Fra de store krøllene til det lille ansiktet og helt ned til de bare tærene i blomstene på sommerleir er dette en fin fyr. Dessuten skal en ikke forglemme at han trofast sendte meg brev i den perioden der Atle flyttet hjemmefra og klinte med den nye kjæresten sin i trappeoppgangen vår, det var en viss trøst i postkassen da. Jeg har tenkt litt på at vi mistet kontakten, og det at Katarina har meg på facebooksiden sin er en god ting. Jeg fikk nemlig en ytterst sjarmerende, forsiktig epost fra Eirik med spørsmålet "Er du Ellinor som i Ellinor?" Og det er jeg jo. Dermed er kontakten gjenopprettet.