dette er min fremtid

Folk har kanskje fått med seg at jeg er glad i bøker, og noen ganske få til vet kanskje til og med at jeg, fremfor noen andre er glad i Astrid Lindgrens bøker. Og i kveld har jeg vært på et frivillig samfunnsarrangement for første gang, fordi de for første gang greide å virkelig vekke min interesse (og det attpåtil klokken åtte om morgenen, når jeg så plakaten først.) Temaet var selvfølgelig "Astrid Lindgrens fantastiske verden". Og her må jeg, i likhet med foreleseren vår Agnes Margrete Bjorvand, poengtere at med "fantastisk" er det først og fremst snakk om de magiske elementene, det ved fortellingene som skiller seg fra vår hverdagslige verden. Bøkene er selvsagt fantastiske også i ordets betydning av unike, nydelige og vidunderlige, men dette møtet skulle altså handle om den litterære retningen fantastisk litteratur.

Og det viser seg at kvinnen som foreleser er høgskolelektor og har studert Astrid Lindgren, skrevet en hovedfagsoppgave og jobbet med hennes forfatterskap de siste 15 årene. Inne i meg vokser en liten boble av glede, for dette er det jeg har lyst til å bruke livet mitt til. Jeg har lyst til å arbeide med litteratur, det er noe jeg kjenner i hele meg, og jeg har lyst til å jobbe med barnelitteratur, og kanskje særlig med Astrid Lindgrens forfatterskap. Dette er noe jeg har hatt lyst til veldig, veldig lenge - kanskje siden niende klasse da jeg for første gang nærleste Brødrene Løvehjerte på egenhånd - men fordi litteraturstudier absolutt ikke er lagt opp til at verdige den såkalte barnelitteraturen den respekten den fortjener, har jeg tenkt på det som kanskje ikke gjennomførbart. Jeg har for såvidt også tenkt på å ta den kampen Agnes Margrete Bjorvand allerede har begynt på. Nå er saken muligens avgjort. Det går nemlig an, det går an! En må leve sparsommelig, noe jeg er dårlig på, en må leve etter idealene sine, hvilket jeg er ganske flink til, og en må arbeide mye - det skulle også gå bra. Og etter i kveld har jeg fått masse tips til veien videre, noe som var veldig deilig all den tid jeg har vært rådvill i noen uker. Jeg har fått en inngangsbillett til et miljø jeg så utrolig gjerne vil lære å kjenne! Barnebokinstituttet, en konferanse i Stavanger i februar neste år, en del litteratur og oppgavetekster og ikke minst et ansikt og et navn jeg har truffet og pratet med.

Symbolsk nok, jeg gikk inn på Samfunnet fra regnvær og grå himmel. Jeg kom ut litt under to timer senere, til blå himmel og solnedgang.