søndag 20. desember 2009
hvorfor jeg har kastanjenøtter i lommene
I går lekte jeg i snøen med min søster. Vi skulle ake, men snøen var så kram at vi kom ingen vei. Derfor lekte vi snøballkrig i stedet, og med snø i nakken begynte jeg på en snøball som endte opp som en isbjørn. Vi pyntet isbjørnen med kastanjenøtter, og på vei hjem måtte jeg snu meg for å vinke adjø. Den smilte tilbake, og jeg tenkte at klimaforstyrrelser eller ei, min søster og jeg har produsert en isbjørn.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så koselig ! Hils Maria ! Caro har det bra ? :-)
SvarSlettDet skulle jeg tro, så mye kos hun får! Og så mye snø det er utenfor døren, hun blir ekstatisk straks hun stikker snuten utenfor.
SvarSlettJøss, går det an å laga isbjørnar i Bergen? Eg kjenner eg nesten blir optimistisk innstilt til klimautviklinga. :-) Ha ei flott jul i vintersnjogen, Engeline!
SvarSlettHøres koselig ut.
SvarSlettHåper du får gode og fine juledager. :)
Jeg følte meg også ganske optimistisk, særlig fordi den var så søt. Men så har noen sparket den i filler i dag, så jeg er redd vi er like langt når det gjelder klimakrisen. Obama beskyttet den ikke.
SvarSlettOg ja, det var koselig med snø og søster. God jul til deg også!