tirsdag 24. november 2009

t.A.T.u - ti år siden

For ti år siden startet det som er blitt Russlands største musikksuksess gjennom tidene. Ivan Shapovalov formet en jenteduo med Lena Karina og Yulia Vulkova, og presenterte dem som et kjærestepar. Duoen ble kalt t.A.T.u, som direkte oversatt fra russisk til engelsk betyr noe slikt som "This That", men som på grunn av språkforskjeller egentlig betyr "she, her", hvilket igjen egentlig står for "Hun elsker henne". Alle sangene deres handlet om lesbisk kjærlighet, følelse av skam og ønske om frigjøring. I 2003 kom de ut av skapet og innrømte at de slett ikke var kjærester, og at de likte "både gutter og jenter", men skaden var allerede skjedd - T.A.T.u vil for evig og alltid bli husket som lesbeduoen.

Jentene spilte inn flere musikkvideoer, og de er som regel kledt i miniskjørt og skoleuniformer. Dette er omtrent samtidig som Britney Spears gjør sitt inntog med "hit me Baby one more time", ikledt nettopp skoleuniform og bambiøyne, og jeg er på ingen måte blind for at å kle opp jenter i skoleuniform og deretter få dem til å kline på film var et noe ekkelt stunt, beregnet på å tenne gamle griser. Gamle gubbegriser er utvilsomt en del av målgruppen, og i min bok gjør det produsenten temmelig suspekt. Det gleder meg at de brøt med ham i 2003, og nå er selvsendige og midt i en filmproduksjon. De faktiske intensjonene hans er aldri nevnt noe sted, og derfor er jeg fryktelig usikker på om han gjorde det med vilje, eller om det var et heldig uhell at det utover griser fantes en målgruppe til.

Det fantes en målgruppe av unge tenåringer, i alle fall utenfor Russland, som i økende grad var opptatt av homokamp. Jeg var tretten år, og brennende engasjert. Jeg var skaphetero i flere år, fordi jeg syntes at noen på ungdomsskolen burde ta saken, og jeg ville ikke ta stor skade av å fronte den. Fucking Åmål, sannsynligvis nittitallets viktigste film, rullet over det internasjonale lerretet to år før. t.A.T.u føyde seg inn i en ny trend, og jeg så dem som en del av en større frigjøringskamp, hvor kjærlighet og homokamp kom i fokus. Jeg så videoene deres, og grøsset av fryd, grøsset fordi noen våget å skape dem, grøsset fordi det var så vakkert at det eksisterte. Gamle gubber be damned, dette var frigjøring.

Jeg har nylig sett gjennom noen av videoene deres, for å med voksne øyne se i hvor stor grad de rettet seg mot gubber og mot meg. Jeg ble overrasket. Ja, de går kledt i lær og miniskjørt, eventuelt skoleuniformer i miniskjørt - men utover det er det faktisk stilige historier som fortelles. Særlig stilige er de kanskje blitt etter at de stakk fra Ivan, og den usensurerte videoen "All about us" fra 2005 burde styrke denne teorien; videoen handler om at en av jentene utsettes for et seksuelt overgrep. Hun skyter ham og blir plukket opp av den andre. Disse jentene er stilige.

Den første hiten de hadde i Norge ble produsert i 99, men sluppet i Norge i 2000. Sangen handler om en jente som forelsker seg i en annen jente, og som kjemper mot skamfølelse og forelskelse, hvorpå hun ender opp med å be foreldrene om tilgivelse. Den russiske versjonen, Ya Soshla S Uma, kan oversettes til noe slikt som "jeg har gått fra forstanden", men på engelsk fikk den tittelen - og refrenget - All the things she said.

Jeg kan fremdeles sette pris på den enkle symbolikken i misbilligende blikk bak et nettinggjerde, hvorpå de finner veien ut i friheten.



7 kommentarer:

  1. hei!!!

    dette har ingenting emd innlegget ditt å gjøre - bare tenkte du ville vite noe som ryster ved hele mitt barndomsinntrykk av rommet og datamaskinen din.

    http://xkcd.com/667/

    SvarSlett
  2. HAHAHAHAHAHA! virkelig? Genialt! Det forandrer virkelig alt. Jeg er egentlig ikke sikker på om det er sant. Jeg husker at hvis en kjørte veldig langt til siden, kunne en komme forbi ham et langt stykke - men han fulgte etter deg ned og spiste deg alltid til slutt. Men så utrolig artig at det i det hele tatt er referert til! Åååh, skispillet, det nærmeste jeg noensinne kom slalåm!

    Nå mangler bare en stripe om Eliza. Hun skal jeg skrive et blogginnlegg om, tror jeg.

    SvarSlett
  3. Min eneste tilgang til hit-listene i min ungdomstid, var det kvarteret jeg så på Svisj og spiste frokost hver morgen før skolen. Jeg latet som om jeg ikke likte noe av det, men hver gang t.A.T.u kom på, satt jeg klistret til skjermen.

    Husker du hvor viktig vi syntes det var? Jeg husker at vi snakket mye om det. Nå er det jo ingenting, men det var faktisk _helt nytt_ den gang. Unge jenter som kysset på TV. Jeg synes det er rart å tenke på at nå kommer alle som ser det for første gang til å tenke at det er klassisk: skoleuniformer og jentesex beregnet på mannfolk. Vi syntes det var et politisk gjennombrudd, vi. I positiv retning.

    Verden forandrer seg fort, gitt. Og vi med.

    SvarSlett
  4. Jeg husker. Onkelen min brakte dem på bane for noen måneder siden, og det var det som fikk meg til å tenke, for han visste ikke hvor viktig det hadde vært. Han visste ikke at vi var den ukjente målgruppen, jenter som oss.

    Er det ikke veldig, veldig fint at tidene har beveget seg forbi det stadiet hvor jente kysser jente er en verdenssensasjon? Er det ikke deilig at det er så vanlig at selv Hotell Cesar lager en intrige av det? Det får meg til å tro på fremgang, og styrker min tro på at t.A.T.u faktisk _var_ frigjøring.

    SvarSlett
  5. ti år sia, fyfan. ungdomsskolen. fjorten år. voksen. ti år senere og jeg føler meg mer som en kid enn noensinne. av og til, på visser områder. når jeg ikke er sammen med dagens kids da. takk for denne lille turen ned memory lane da. jeg tror jeg hadde mer på hjertet da jeg begynte å skrive, men det er midt på natta og jeg er våken på overtid. peace.

    (bare, åh. fucking åmål, nittitallet, e-type, alle de varme fargene og dystre tenåringsangsttemaene. good times)

    SvarSlett
  6. So godt at du dreg fram denne videoen! Dette var jo lenge føre You Tube, so eg sneik med til å sjå den, hadde på nemnde Svisj so ofte eg kunne, endå eg ikkje var det minste interessert i noko av det andre dei viste der.

    Om eg kan gjeva meg sjølv løyve til å koma med ei soga frå røyndomen:
    Eg var i Slovenia, på hopptur, kanskje var det ungdoms-OL, og eg stod i dusjen. Romkameraten var ute av romet, på eit intervju eller noko slikt, og då eg skrudde av vatnet og strekte meg etter handkledet, so høyrde eg frå fjernsynet - som stod og dura uti romet - at DEN songen og fylgjeleg DEN videoen vart spela. Eg trur eg flaug i eitt sprang frå badekaret og ut framfor skjermen.

    Oo, det var magi.
    Men eg tenkte ikkje so nøye over saka som du og Silje etter alt å døma gjorde.
    Eg måtte berre SJÅ det.
    Sjå at det fanst.

    SvarSlett
  7. Men Gullhjerte, det var jo nettopp derfor det var så vakkert! Nettopp fordi det var så viktig at de fantes. De var et slags signal ut til oss alle sammen, at det fantes, og var riktig.

    Og vårløk, så kjekt! Søvnløse netter er velkjente, og det er nok i seg selv at du skriver en kommentar. Takk.

    SvarSlett