fredag 25. juli 2008

og så Arild

Blåbær er blå
som det blåaste forkle.
jordbær er raude som ein raud serviett
- og når eg ser dei inne i skogen, plukkar eg dei.

Solbær er mørke som ein mørk pastill.
Stikkelsbær er grøne som ein grøn lampeskjerm
- og når eg ser dei inne i skogen, plukkar eg dei.
solbær
stikkelsbær
så tek eg opp munnspelet mitt og
spelar ein liten trudelutt for dei
Det synest eg dei fortener. Før eg
et dei.

Aril Nyquist.

2 kommentarer:

  1. For ei gleda til verdi! For ein kjærleik! (eg veit ikkje um eg er heilt med på lampeskjermen, men for eit heilmaks dikt!) Um eg skulde laga ei "bok-for-å-gjera-myrke-dagar
    -litt-ljosare" so havde dette utan tvil vorte med. Eller ka du trur?

    SvarSlett
  2. Jeg vet akkurat hva du mener! Både med lampeskjermen og med mørkedagersomblir *litt* lysere av poesi. Jeg tror min konklusjon var noe sånt som at lampeskjermen bidro til å gjøre det hele litt mer jordnært fremmedgjort, litt mer mennesklig. Med andre ord, det passer inn nettopp fordi det ikke passer.

    SvarSlett