søndag 28. oktober 2007

lyspunkt

I dag, på vei hjem fra en megahyggelig kveld hos Silje, med tilhørende sjokoladekake, sjasminte og masser av feministisk prat, oppdaget jeg at veien var blitt glatt. Idèt jeg tråkker av bussen kjenner jeg at bakken er sleip under meg, og jeg titter ned og får øye på tusenvis av små iskrystaller som pryder en ellers mørk gate. Som vanlig når jeg ser iskrystaller på asfalt, eventuelt kunstig glitter på flyplassterminalgolv, får jeg en søt og kriblende assosiasjon til Barbieleker. Jeg aner ikke hvorfra denne assosiasjonen kommer, for jeg hadde lite glitrende Barbier og heller ikke mye glitrende barbiestæsj, men assosiasjonen kommer likefullt, og det er en god assosiasjon. Jeg får lyst til å leke, eller synge, eller bare tråkke i stykker isenpå den nærmeste vanndammen. Jeg liker iskrystaller på veien.

Det er tid for emoblogging, og det passer meg bra. Høsten er nemlig en tid for så mangt, men
mer enn noe annet fyller høsten meg med emofølelser. Og da veldig lite av de trivelige emofølelsene - jeg snakker mørke, svartkledte følelser med dystre miner og dødsvisjoner.

Jeg hater høsten. Virkelig. Hver eneste høst, når mørket og kulden nærmer seg, kjenner jeg at kroppen begynner å gjøre vondt. Jeg blir aggressiv, jeg blir mer glemsom enn til vanlig, jeg blir uhorvelig kritisk til alt og alle, inkludert meg selv, og ikke minst, jeg blir et utrolig lett bytte for vekslende sinnstemninger. Min tilgang på endorfiner, som til vanlig er temmelig ustabil, blir rett og slett manisk - derav navnet manisk depressiv. Jeg som manisk depressiv blir ganske enkelt hardere rammet i løpet av vinterhalvåret. Og med smerter i kroppen, pinlig kort lunte og generelt nedstemthet er veien veldig kort til det en kaller vinterdepresjon - mørket inne i hodet vokser seg langt større enn det mørket som eksisterer utenfor - det er ikke rart jeg hater høsten. Og skjønt det hele varer hele vinteren gjennom, representerer høsten begynnelsen på marerittet.

Men, som jeg kritiserer naturalistene for, en har ikke lov til å se bare svart på livet. Det er alltid farger, selv når det ser ut som gråtoner, og det finnes alltid, alltid lyspunkt. Dessuten skal det sies til høstens forsvar, eller livets forsvar, kanskje - studentlivet løser mange av problemene som har regjert mine høsterfaringer til nå. Jeg må ikke lengre stå opp grusomt tidlig, en regelrett pine for et Bmenneske, jeg har ikke lengre plikter som tvinger meg ut i mørket, og jeg kan, dersom jeg vil, sitte innendørs og fordrive tiden med de tingene som faktisk gjør høsten levelig. Jeg sender mine kondolasjoner og flere varme klemmer til alle mine venner som ikke er like heldige som meg.

Naturalistene og Emile Zola var idioter. Iskrystallene på veien i kveld minner meg på nettopp dette, at livet er fint, selv vinterstid. Og denne emoposten skal handle om nettopp dette - hva annet gjør livet fint vinterstid?
Det er min leveregel, nå etter at jeg holder på å få livet mitt på rett kjøl igjen, å fylle hverdagene med disse fine tingene, og da er det smart å lage en liste. Her er min liste, og hvis noen andre føler seg kallet til å lage en tilsvarende liste over sine lyspunkt i mørket - gjør endelig det. Jeg er en ivrig leser.


  1. Det er vel ingen overraskelse at te står øverst på listen. Te hele året, men te om høsten aller mest. All slags te, bare den smaker godt. Og dersom det er fullstendig krise og jeg sitter på et RUkontor og er sliten, da fungerer all slags te. Selv tørr og bitter posete.
  2. Kastanjenøtter. I følge gammel overtro forebygger hestekastanjer gikt, og jeg velger å tro de gamle kjerringene ubetinget. Og dersom de ikke fjerner gikt, er det i hvert fall en kjennsgjerning at de er veldig morsomme å finne, er veldig pene å se på, veldig fine å ha i lommen og ta frem med jevne mellomrom for å holde i hånden, eventuelt for å gi vekk til noen og dermed gjøre noen glade - i det hele tatt gjør kastanjer humøret lettere for alle.
  3. Koselige bøker, selvsagt. Helst klassikere eller barnebøker. Gi meg Alexandre Dumas! Jeg fant hele "De tre Muskiterer" til gibortpris på Fretex her om dagen, i en nydelig utgave - dette gjør verden lett å leve. Og det finnes andre. Jeg nevner i fleng; Robert L. Stevenson! Jules Verne! Michael Ende! Astrid Lindgren! Eller, mer enn noe annet, Tove Janssons "trollvinter."
  4. Levende lys. Når det er kaldt og ekkelt ute, kan en tenne stearinlys, og de bittesmå flammene varmer opp rommet, lyser opp både i rom og i hoder, dessuten knitrer det av energi i ild, og energi er det jeg mangler mest av alt når det blir mørkt og skummelt.
  5. Høstmusikk. Nederst på siden, til venstre, står en fin, liten liste over musikk jeg er glad i på denne tiden, musikk som kommer tilbake og får gyllent solskinn til å spille på innsiden av øyelokkene mine. Det blir lett akkustisk, eventuelt avbrutt av stille strykere, det blir gjerne menn som kan synge snilt, og det blir fort stille og smådeprimert - "I'm only happy when the music is sad".
  6. Lappeteppe. I påsken begynte jeg på et lappeteppe, som i september ble forært min kusine i "flytte_til_det_kalde_Polen_gave". Vel tilbake i Trondheim begynte jeg straks på teppe nr. 2., og skjønt det stadig vokser i omfang har det allerede varmet meg og venner mer enn en kveld. Og i går fant jeg mørkebrunt garn på nytt, enda jeg trodde de hadde sluttet å produsere det. Det betyr at lappeteppe nr. tre, som etter planen skal flytte til Silje, faktisk kan få mørkebrune lapper i seg. Også fint å vite.
  7. Og så, den siste tingen jeg tyr til når høsten har tatt meg fullstendig, når ingenting i hodet mitt fungerer som det skal og jeg ikke orker noe. Når høsten bor i hele meg og det ikke er et koselig boselskap, da bryter jeg med alle gode konvensjoner, jeg reduserer meg til det mest utskjelte ordet jeg vet; jeg blir konsument. Jeg tyr til det mest konsumerende jeg vet; tvserier. Mer spesifisert, jeg tyr til magiske tvserier. Jo mer overnaturlige elementer, jo bedre. Helt siden jeg var femten og oppdaget xfiles, har magiske tvserier hele natten gjennom vært min beste resept for å overleve vinteren. Jeg har i min tid pløyd gjennom diverse sesonger av Angel, Xfiles, Charmed, Firefly og Smallville, for ikke å snakke om mitt nære forhold til Buffy The Vampire Slayer. I vinter har jeg planer om å utforske Roswell, samt gjenoppdage gamle klassikere - jeg gjør meg klar for "Lois & Clarke" og "Sinbad", så sant jeg finner dem. Jeg vet det, jeg vet det, det finnes langt bedre ting å foreta seg, men av og til! Ingenting er så deilig som det teiteste av actionsåpe.

Dette er min liste. Dette er min plan. Den virket utmerket i fjor vinter, som var den første vinteren på mange år jeg kan kalle fin, og det trass i diverse kriser. Nå som en ny vinter står for tur, og jeg ser diverse tilsvarende kriser komme meg i møte på ny, ruster jeg meg med alt jeg har av våpen, og jeg akter å vinne.

Hvordan knekker dere andre ryggen på vinteren?

10 kommentarer:

  1. Jeg later som om det er sommer, jeg ! Legger meg på sofaen og visualiserer at jeg er på en hvit strand med bølgeskvulp og sval havbris der jeg ligger under parasollen ! Virker garantert ! Som farfatter kan du sikkert visualiseringskunsten intuitivt.

    Klem fra erna

    SvarSlett
  2. akkja, visualisering fungerer alltidnår verden ellers er hard, men jeg foretrekker å gjøre livet levelig. Du skjønner, visualiseringsteknikker gir meg alltid litt ubehagelige assosiasjoner til en science fictiontekst jeg leste på barneskolen, om en fremtidsverden hvor alle skrudde på en maskin som stimulerte sansene deres slik at de TRODDE de var i ferieland - og dette synes jeg fremdeles høres skummelt ut.

    SvarSlett
  3. Sinbad og Supermann! Inviter meg!

    SvarSlett
  4. skal bli, så sant jeg finner dem. Deilige, deilige dustetv.

    SvarSlett
  5. Du, nå husker jeg ikke hva som var best. Sinbad Sjørfareren i tegneserie eller ekte format?

    Mener det er det siste. Så altfor lite på Sinbad.

    SvarSlett
  6. Ekte format, selvsagt. Da hadde en herlige monstre, en kjekkas med bånd rundt pannen og kledt i typiske kjekkas - helt - i skogen - klær, og jeg mener til og med det var en kvinne involvert, av og til. Men mest av alt altså monstrene. Vi snakker xfiles uten det paranoide romvesenpratet, bare verdens friker og monsterfolk. Gøy.

    SvarSlett
  7. Vinteren, ja...
    Den har kommet til Polen. Bilene er hvite av rim og dammene har is. Temperaturen i morges var 6 minus og jeg tør ikke tenke på hva den er nå.
    Heldigvis har jeg verdens varmeste og koseligste lappeteppe!!! Verdsetes hver en dag!

    SvarSlett
  8. Seks minus i november, det er kaldt det! Godt å høre at teppet finner seg til rette i kulden. Finnes det akebakker i nærheten av deg, så du kan leke i snøen?

    Snøen har falt her også, for øvrig. Det snødde i dag under forelesning, og i natt er verden blitt hvit.

    SvarSlett
  9. Det var Alexander Dumas, trur eg.
    :)

    SvarSlett
  10. ahh... Forfatteren av de tre musikterer, greven av monte Christo og Den sorte Tulipan, han er jo virkelig fantastisk! Jeg var ved minnesmerket hans i Paris for noen år siden, det var flott!

    Hvis pappaen din noensinne besøker deg i det kalde Nord, tror jeg at jeg vil introduseres.

    SvarSlett