I sommer hadde jeg en strålende plan. Saken er nemlig den at jeg har truffet en del østlendinger, og disse har greid å fornærme meg skikkelig som bergenser. I hvert fall litt. De har nemlig hevdet at min nusselige lille hjemby er "klumpete"! Makan til frekkhet skal en lete lenge etter, særlig siden det ikke kan benektes at Bergen virkelig er full av humper og skråninger og evigsmale smau. Og det er sikkert sant at Bergen er klumpete, litt som en passe tykk mann i sin beste alder, og helst med propell på kroppen, men det er en del helt fantastiske ting ved byen min også. Denne strålende planen min gikk altså ut på å fotografere det fantastiske bergen, og deretter lage en kjempebloggpost hvor jeg pekte og forklarte alt sammen, for slik å overbevise mine frekke venner om at Bergen likevel er en fin by som er verd å komme på besøk til, regn eller ikke. For det er den, virkelig - og nå er det ikke bare patrioten som snakker. (dessuten regner det over hele landet nå, og de kresne østlendingene har det verst. Jeg vet ikke hvem som skal snakke, vi har i hvert fall ikke en tilbakevendende FLOM.)
I hvert fall, jeg er gått litt i stå med min strålende plan. For jeg finner masse fine saker, men når skal jeg vite at jeg har nok bilder? Når kan jeg skrive en bloggpost, når det til stadighet dukker opp flotte ting, og jeg dessuten ikke helt vet hvordan jeg skal pusle sammen alle bitene?
Svaret er at jeg blogger litt her og litt der, fra og med nå. Og jeg begynner med den kuleste statuen som finnes i hele, vide verden - en statue som står i skyggen av en trapp, og som du slett ikke ser med en gang. Og hvis du først ser den, tror du ikke dine egne øyne, for hvem har hørt om en statue av en tigger?
Ingen er bare det du ser.
People should read this.
SvarSlett