this world was never meant for one as beautiful

Jeg oppdaget dette bildet da jeg var tolv, og siden da har Vincent Van Gogh bare vokst i meg. Jeg burde kanskje si kunsten hans, men en mann som malte slik, en så gal mann at han så verden i blått, gult og kaos - jeg må bli glad i selve ham. Dette bildet er fremdeles kanskje det vakreste bildet jeg vet i hele verden, muligens tett påfulgt av diverse andre verk i samme stilen. Blåfargene, dybden, penselstrøkene! Jeg elsker penselstrøkene! De er så raske og så deilig uryddige, de gjør bildene så levende!
I den siste sesongen av Doctor Who treffer doktoren selveste Vincent. Han tar ham med på en rundtur i det moderne Louvre. Det er vakkert. Veldig, veldig vakkert.

Min.

For du er ikke min lengre.

Du var aldri min.
I ti år har jeg savnet deg.
Jeg har savnet bildet av deg.
og den kvelden da vi gjettet hverandres farger
og den vinden som blåste mellom landegrensen
og den rollen du eide

Jeg gir deg tilbake.
Takk for lånet.

Gyllen

Og plutselig fikk de øye på den første sommerfuglen. Alle vet jo at hvis den første sommerfuglen man er er gul, så betyr det at det blir en morsom sommer. Hvis den er hvit, blir den bare fredelig.

Slik forteller Tove Jansson om den sommerfuglen som innleder Mummis sommer det året de finner Trollmannens hatt. Jeg har erfart at det faktisk stemmer - fargen på den første sommerfuglen har noe å si for hvordan sommeren blir seende ut. I dag, på vei til Dragvoll, så jeg denne sommerens første sommerfugl. Og for å si det med flere av Tove Janssons ord;

Men denne sommerfuglen var gyllen.

Den sommerfuglen jeg så var hvit med stor, gyllen kant på vingene. Hva sier det om sommeren som kommer, tror dere? Trollmenn, hattifnatter og en reise med Eventyret til en ensom øy?
Det er ikke utenkelig. Ikke i år.