Jeg er en svak sjel. Da jeg forlot Bergen i januar, var det med den faste og ranke tanke at jeg skulle bevise meg selv uavhengig, jeg skulle være foruten familie i lang tid, det være lengre enn en måned, jeg skulle ikke engang se Kristian før konserten.
Nå viser det seg at jeg ikke makter. Savnet er for stort. Det brenner i brystet og klemmer i magen og sirkulerer i hodet. Jeg har en ubendig trang til å se kjæresten min igjen. I tillegg må jeg si unnskyld til min søster og kanskje hilse på bergensruere, som jeg plutselig er begynt å savne.
Jeg reiser denne helgen, tar med meg eksamensbøkene, svikter studiesirkel, trening, forelesninger, fakkeltog og jeg vet ikke hva, og blir for noen dager i hvert fall. Skal bli helt ufattelig godt.
torsdag 15. februar 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
yes elinor, i know the feeling, bergen is a strange place, full of good souls and of course SK Brann. you are lucky though, travelling to bergen from here is a bit more tricky. cool blog by the way, far to many are indulgent. well see you soon enough no doubt. say hello to your boyfriend and tell him (dont ask, as he never will) to get in contact.
SvarSlettJeg savner deg også, Ellinor!!
SvarSlettMen selvstendighet skal ikke kimses med.
:)
PS. jeg får min egen kjæreste på besøk om nøyaktig ni dager. lululututlulutulu :) :)
ikke fikk jeg pratet med deg, Katarina - det får bli neste gang. Det er alltid en neste gang.
SvarSlettNice, Ally! I'll tell Kristian right away. He's been without internet for some time now, but I heard rumours that it will be back soon.