Hvil i fred, lille linux nummer to

Kjære blogg, du er neglisjert. Men hva skal en stakkers blogger gjøre, når datamaskin nummer to, den søte, lille, blå maskinen oppkalt etter Neville Longbottom, uventet avlider en stille død? Plutselig sitter hun der, denne stakkers bloggeren, og hun er uten datamaskin, og uten internett, og uten selv de mest basale hjelpemidler! Hun er taus som graven!
Sommeren kryper seg storslått frem for meg. Den gyldne sommerfuglen holdt det den lovet. Jeg er sommerbrun og håret mitt har gyldne striper, jeg har sett Belle & Sebastian live, jeg har spist reker og jeg har badet i kaldt sjøvann. Jeg har produsert noveller og skrevet ut en dagbok. Jeg har drømt metafiktive drømmer om venners litterære karrierer, og i går ble jeg opptatt som masterstudent. Dette er en sommer utenom det vanlige. Det eneste jeg ikke har gjort, er å oppdatere bloggen, og det skyldes altså den avlidne datamaskinen.

this world was never meant for one as beautiful

Jeg oppdaget dette bildet da jeg var tolv, og siden da har Vincent Van Gogh bare vokst i meg. Jeg burde kanskje si kunsten hans, men en mann som malte slik, en så gal mann at han så verden i blått, gult og kaos - jeg må bli glad i selve ham. Dette bildet er fremdeles kanskje det vakreste bildet jeg vet i hele verden, muligens tett påfulgt av diverse andre verk i samme stilen. Blåfargene, dybden, penselstrøkene! Jeg elsker penselstrøkene! De er så raske og så deilig uryddige, de gjør bildene så levende!
I den siste sesongen av Doctor Who treffer doktoren selveste Vincent. Han tar ham med på en rundtur i det moderne Louvre. Det er vakkert. Veldig, veldig vakkert.

Min.

For du er ikke min lengre.

Du var aldri min.
I ti år har jeg savnet deg.
Jeg har savnet bildet av deg.
og den kvelden da vi gjettet hverandres farger
og den vinden som blåste mellom landegrensen
og den rollen du eide

Jeg gir deg tilbake.
Takk for lånet.

Gyllen

Og plutselig fikk de øye på den første sommerfuglen. Alle vet jo at hvis den første sommerfuglen man er er gul, så betyr det at det blir en morsom sommer. Hvis den er hvit, blir den bare fredelig.

Slik forteller Tove Jansson om den sommerfuglen som innleder Mummis sommer det året de finner Trollmannens hatt. Jeg har erfart at det faktisk stemmer - fargen på den første sommerfuglen har noe å si for hvordan sommeren blir seende ut. I dag, på vei til Dragvoll, så jeg denne sommerens første sommerfugl. Og for å si det med flere av Tove Janssons ord;

Men denne sommerfuglen var gyllen.

Den sommerfuglen jeg så var hvit med stor, gyllen kant på vingene. Hva sier det om sommeren som kommer, tror dere? Trollmenn, hattifnatter og en reise med Eventyret til en ensom øy?
Det er ikke utenkelig. Ikke i år.

Mykgrått

Jeg er jo klar over at ikke alle har det privilegiet at de kan gå stille gjennom natten, langs en liten vei som svinger seg mykgrått i et dunkelt lys. De fleste er bundet av regler og rammer og sover på den mørkeste delen av en norsk sommernatt.

Jeg har aldri greid det, å sove gjennom norske sommernetter, og det er ikke fordi de er så lyse - det er fordi de er så vakre. I natt, for eksempel, har jeg fastslått at tordivlene er her.

prinser! Tyske, sådan

Jeg hører på sommermusikk. Jeg hører på den vanlige sommermusikken, Odd Nordstoga, Raymond & Maria, The Shins. Og så hører jeg på tysk musikk, for jeg er tyskentusiast som prøver hardt å fokusere på eksamen, men som feiler gang på gang. Jeg hører på utrolig fengende tysk musikk, som kommer til å bli fast sommerrepertoar. Dette skal jeg spille for min beste venn, for hun vil like dette.