Når høstmørket faller henter jeg frem Loreena McKennit. Spesielt henter jeg frem de episke diktene hun har tonsatt, og blant dem er det særlig én som gir meg frydefulle gys i nakken. Det er nemlig få tekster som gir meg like stor, spøkelsesaktig høststemning som Alfred Noyes' The Highwayman. Hører du, som meg, raslingen i høstløvet? Den skjelvende pusten til Bess, i det øyeblikket hvor hun velger hans liv? Kjenner du lukten av kruttrøyken i den kalde natteluften?
Jeg sitter på bussen, lukker øynene og ser for meg månen.
Ah, så glad jeg er i deg og denne bloggposten. Loreena McKennit er fantastisk og hun er enda bedre live. Jeg glemmer aldri det å få høre denne sangen live. :)
SvarSlettStemmen hennes er jo fenomenal, så det tror jeg på. Hvis hun noen gang kommer til Norge igjen, må vi gå sammen!
SvarSlettKlart vi skal!
SvarSlett