onsdag 4. november 2015

When the moon is a ghostly galleon tossed upon cloudy seas




Når høstmørket faller henter jeg frem Loreena McKennit. Spesielt henter jeg frem de episke diktene hun har tonsatt, og blant dem er det særlig én som gir meg frydefulle gys i nakken. Det er nemlig få tekster som gir meg like stor, spøkelsesaktig høststemning som Alfred Noyes' The Highwayman. Hører du, som meg, raslingen i høstløvet? Den skjelvende pusten til Bess, i det øyeblikket hvor hun velger hans liv? Kjenner du lukten av kruttrøyken i den kalde natteluften?

Jeg sitter på bussen, lukker øynene og ser for meg månen.


3 kommentarer:

  1. Ah, så glad jeg er i deg og denne bloggposten. Loreena McKennit er fantastisk og hun er enda bedre live. Jeg glemmer aldri det å få høre denne sangen live. :)

    SvarSlett
  2. Stemmen hennes er jo fenomenal, så det tror jeg på. Hvis hun noen gang kommer til Norge igjen, må vi gå sammen!

    SvarSlett