Dødsens

Dødsangst har flyttet inn
i yttertankene mine
i øyekroken
der jeg ikke ser, men aner

Jeg våger ikke
snu hodet og se rett på

2009

Du blir ingen igle
hvisket han i øret mitt og holdt
rundt meg selv om han
skulle gå senere

Ingentinghet

Så lenge
var ingenting til
og det kledde meg

langsomt vender virkeligheten
utsiden ut

Skadeskutt.

Jeg kom til verden etter krigens år
og ble en skadeskutt
Og ingen skadeskutt er født i går
Nei, det tar mange, harde oppvekstår
jevnt og trutt


Jeg har en sang, en dødsens, grusom sang
jeg er en skadeskutt
Og den har pisket meg så mang en gang
og ofte har den bitt meg med sin tang
akutt


Den er min angst, min redsel, mine stønn
Jeg er en skadeskutt
Den er min pillekapsel, rød og grønn
en psykisk tvangstrøye, human og skjønn
salutt


I krematoriet skal mitt hvite lik
til slutt
når grønne flammer tar hver nerveflik
forkynne fresende sitt siste skrik:
Jeg var en skadeskutt.

 - Gudmund Vindland, fritt etter Rudolf Nilsen.