torsdag 16. september 2010

Alt er nytt. Og velkjent.

Høstsemesteret er begynt. Det innebærer at jeg er på Dragvoll omtrent hver dag, men også at jeg bruker endeløse timer, noen ganger hele dager, på kafeen, med varierende kaffetyper og varierende venner som krysser hverandre en gang i blandt. Jeg har kjøpt pensum: Foucault til den store fortvilelse, Symposion av Platon og aller, aller, aller morsomst: tekster om fantastisk litteratur i Norden. Mhmm? Ja! For i år tilbyr instituttet mitt fantastisk litteratur til oss studenter på fordypning og masternivå. (Jeg er fremdeles så varm og rund i brystet når jeg får nevne at jeg er masterstudent.)
Oppstarten av høstsemesteret betyr også at jeg har skaffet meg store mengder skrivesaker, og for hver ny blyant kjenner jeg den gamle smaken jeg pleide å ha i munnen ved skolestart, den følelsen av nytt materiale, spenningen ved nye fargestifter, blanke ark, hele viskelær, prikkfrie markørpenner, ny skoleransel, nye sko, nye lærebøker (gjerne med streker og kommentarer fra tidligere skolekull) og støvet, nyvasket lukt i korridorene. Riktignok har ikke Dragvoll tilsvarende korridorer som de jeg trasket gjennom i grunnskolen, men poenget er det samme: skolestart tilsier følelsen av nye mål, nye utsikter, nytt materiale. Jeg kjenner meg selv, og i løpet av to måneder vil halvparten av alt mitt nye materiale være spredt for alle vinder, og alle skrivebøkene mine vil være halvskrevne og påbegynte i begge ender, jeg vil ha rotet vekk det nye og perfekte systemet jeg lager nå. Det gjør ingenting, for akkurat nå! er jeg begynt, akkurat nå har jeg glemt at jeg vil være forvirret og distré om kanskje to måneder, akkurat nå! lukter gangene høst og kaffen smaker godt og blyantene er spisse, kulepennene fungerer og jeg har et blått kartotek på min nye lesesalplass. Jeg er blitt masterstudent, og jeg har fått lesesalplass.

4 kommentarer:

  1. Gratulerer med lesesalsplass! Kva er det de skal lesa av Foucault som gjer deg så fortvila? Eg skulle gjerne hatt han på pensum.

    SvarSlett
  2. Det trodde jeg også! Inntill jeg leste analysen hans av Flauberts "la temptation de St. Antoine". "Foucault", tenkte jeg, og så for meg diskurs og maktanalyser og andreartige ting. Men så leste jeg en av pensumtekstene, og når han skulle forklare hvordan karakter x ser over skulderen på karakter/noe xx som ser over skulderen på xxx som ser over skulderen på xxxx som igjen ser over skulderen på xxxxx, som leser/noe slik på xxxxs tekst, som ser på xxxs tekst/fortelling, som ser på xxs et eller annet, som er tilbake på x, som jeg tror er St. Antoine - da begynte jeg å svette. Og dette faget skal jeg studere sammen med de flinkeste, skumleste filosofistudentene, og med den ene foreleseren på INL, som alltid snakker hardt, høyt og tilsynelatende aggressivt, selv om han er hyggelig egentlig.

    Jeg klager, ikke hør på meg. Sannheten er at jeg gleder meg,jeg har savnet skikkelig teori på pensum. Jeg håper bare jeg skal finne ut hvem x, xx, xxx, xxxx og xxxxx er. Dessuten er det kanskje en x til, jeg husker ikke helt.

    SvarSlett
  3. Kurset handlar om forfattarskapen til Michel Foucault, les eg i Lefsa, og det er Eliassen som har det? Heldige, heldige, heldige du! Eliassen er den beste førelesaren eg har hatt på INL, og han er så lærd at han mesta sprekk. Dessutan er han særs omgjengeleg og triveleg. Eg reiste ut i feil semester, skjøner eg. Og hugs på at om filosofistudentane sikkert nok er gode på metafysiske utgreiingar, er det ikkje sikkert dei har peiling på litteratur. Du, derimot, er flink med båe delar.

    SvarSlett
  4. Du er så fin. Jeg skal huske det om filosofistudentene, i morgen når vi skal gjennomgå førnevnte artikkel. (Hoverpoenget er visstnok at det er den første intertekstuelle romanen. Jeg er spent på om jeg har forstått riktig, for i så fall - "go me"!)

    SvarSlett