koselige betenkeligheter

Når mange forskjellige folk gir deg like gaver, uten at du spesifikt har bedt om det, da vet du at du gir klare signaler til folk omkring. Sånn er det litt i år. De siste ukene har jeg fått, oppsummert og i prioritert rekkefølge, penger, te og bamser.

De to første forstår jeg veldig godt. Det siste halve året har jeg tross alt laget meg en egen teblogg, hvor jeg en gang for alle stadfester min entusiasme for kokt vann med urter og smak i. Og alle vet at studenter trenger penger mer enn noe annet, i hvertfall rundt eksamen og i sommermånedene etterpå.

Men så var det den siste delen, bamsene. Hvor kommer de inn i bildet?

Den første har dere allerede sett, den nydelige grønne og stikkende strikkede tingesten som fødtes i Siljes hender. Dere kan tenke dere hvor jeg lo, da jeg så åpnet gaven fra min kusine, og hun ga meg en... gjett tre ganger... hjemmelaget bamse! Skjønt denne var rosa og sydd, dessuten så klassisk stilren som bare Tora kan få laget det. Veldig, veldig pen.

Den siste er heldigvis ikke hjemmelaget. Heldigvis, delvis fordi jeg ser for meg resultatet i hendene på min kjære, og delvis fordi den nå er myk og stor og passer i armkroken min når jeg trenger noen å krype inntil, og hverken Kristian eller katten vil holde meg med selskap.

Men det skal sies, at overfloden av bamser, om nå dette kan kalles overflod, gjør meg litt betenkt. Hva betyr dette at jeg får masse bamser i en alder av 20? Hva forteller det meg om de "klare" signalene jeg sender ut? Har jeg et ubevisst desperat behov for kos, rett og slett?

Forstå meg rett, betenkelighetene er små og bamsene er nydelige. Og de har alle vidt forskjellige bruksområder, den første lokker frem smil og varme uansett når, hvorhen og hvordan - den første blir jeg rett og slett glad av. Den andre er et prakteksempel på Toras fingerferdighet, og den minner meg på hvilket radarpar vi to kusiner faktisk er - vi er i det hele tatt så vanvittig flinke og ressurssterke og vakre og i det hele tatt bra, og det får Tora meg til å huske bedre enn noen. Den siste er den koselige og enn så lenge i Bergen, den uunværlige. Den myke og litt private rotten som varmer meg når jeg trenger det.

Jeg har forresten ikke bare fått bamser og te. Gjett hva dette er! (og dere som har sett den før, dere får ikke lov til å gjette.)

Løsningen på gåten kommer snart.