ydmyk takk

Jeg har vært på seriekveld hos Silje. Vi var fire jenter som benket oss i en sofakrok hver, i stearinlys og under ulltepper, for å se på Siljes julegave; Pride & Prejudice. Og vi fire, som alle har et mer eller mindre nært forhold til denne romanen, konstanterte at denne BBCfilmatiseringen fra 1995 er så lojal mot teksten som mulig er. Hvilket selvfølgelig gjør den brilliant.
Det var en veldig koselig kveld, og som avslutning har jeg bare en ting å si.

Takk, Jane Austen. Dette arbeidet fra 1813 er en gave til verden. Ydmyke og varmhjertige og evigvarende takk.

en ny venn

Jeeey! Danny er blitt blogger. Du verden som jeg liker denne mannen og hans kone.

bokprat

Dere burde ikke tagge meg, det blir så altfor langt. Men takk Ida, for jeg hadde det morsomt mens jeg skrev og tenkte!

1. Hvor mange bøker eier du?

Jeg prøvde en gang å telle antall bøker i barndomshjemmet, men når jeg hadde kommet til over trehundre i stuen, og jeg bare var ferdig med den første bokhyllen - og jeg kom til å tenke på at liknende bokhyller fantes i hvert eneste rom i huset, med dens fire etasjer - og den øverste, dvs. loftet, hadde ikke hyller i det hele tatt, men kasser med bøker som vi ikke hadde plass til her - ja, dere skjønner tegningen. Jeg ga opp og konkluderte med mange.
På min kjære hybel vil jeg tippe at jeg har litt over hundre, og det er stort sett de kjæreste bøkene samt studiebøker ala Shakespear, Dante og Brecht.

2. Hvilken bok var den siste du kjøpte?

All den tid det nylig har vært mammutsalg, og det er en kjent sak at mammutsalg får leseglade mennesker til å gå ut av lommebokens gode skinn, var den siste boken jeg kjøpte et spontankjøp på en av de sentrale bokhandlerne. Jeg kjøpte en vidunderlig vakker utgave av "Shadow of The Wind", i en imitert gammel innbinding og med gamle fotografier som illustrasjoner. Det beste av alt er at når jeg satt den i bokhyllen min, ved siden av mine store stoltheter førsteutgavene av Charles Dickens David Copperfield bind 1 og 2, så den fremdeles gammel ut - det er altså en faktisk god imitasjon.

3. Hvilken bok var den siste du leste?

Det var det, da. I går leste jeg Ibsens "gjengangere", ferdig den første Harry Potterboken (på engelsk, selvsagt) og bladde i Flauberts "Madame Bovary", som jeg leste ut dagen før. Rent bokstavelig er vel Harry Potter and The Philosopher's Stone den siste, men det er vel likevel mer riktig å si "Madame Bovary" eller "gjengangere", ettersom Rowlings litteratur er mest for den enkle underholdningen, en forberedelse til 21 juli.

4. Nevn fem bøker som har betydd mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Hm. Dette er dømt til å bli et langt svar, for jeg må forklare hvorfor jeg velger disse bøkene - det er tross alt dypt personlig.
La oss begynne med Brødrene Løvehjerte, fordi det er min absolutt favoritt og fordi jeg ikke har lest den tre ganger, men snarere tre ganger tre - og kanskje mer også. Aldri har noen beskrevet kampen for friheten så sårt, filos og agape så varmende eller sommerstemningene så levende som Astrid Lindgren gjør her.
Videre... Abby, min elskede av Hadley Irwin. Dette er en ungdomsroman som tar opp temaet incest, den er på ingen måte usedvanlig god, men slutten(e) er usedvanlig vakre. De tre siste kapitlene er hver for seg en avslutning, og hver eneste etterlater deg med en følelse av mestring, varme og av at de vonde knutene gjennom fortellingen løser seg opp. Som tittelen avslører, dette er mer en kjærlighetserklæring til Abby enn et hatefullt oppgjør med faren.
Sense And Sensibility av Jane Austen. Denne damen er min helt blant alle attenhundretalls pionèrkvinner, og denne romanen er min favoritt. Her finner du alt det som kjennetegner denne noe krasse damens penn, både den dulgte samfunnskritikken, den gnistrende og fantastiske heltinnen, det varme vennskapet, satiren over tåpelige mennesker og en deilig kjærlighetsfortelling. Dessuten, min beundring for Elinor er grenseløs, og min fryd når hun til slutt, etter at hun har vist all mulig stoisk ro, etter at hun har tatt vare på sin søster og trengt tilbake sin egen sorg, etter at hun har hjulpet sin elskede økonomisk og tror alt håp for egen lykke er ute - når hun endelig opplever et ønsket frieri og hun knekker sammen - denne scenen elsker jeg.
Den Uendelige Historie av Michael Ende. Denne romanen blir bedre for hver gang jeg leser den, jeg blir først målløs og deretter ustoppelig ved selve idèen, ved skrivemåten, ved fantasien denne mannen legger for dagen, dette er en av de beste bøkene som noensinne er skrevet. Ingen tvil.

Den siste boken... Og nå blir det vanskelig. Det er umennesklig å skulle korte inn til bare fem bøker noe som har formet hele mitt liv. For hvilken bok skal en så velge? Skal en nevne Tove Jansson, som våget å skrive noen av historiens beste voksenbøker i barnebokform? Skal en nevne Charles Dickens, som uten tvil er attenhundretallets beste forteller? Hva med Roald Dahl og hans fantastiske litteratur, som innehar både klasseperspektiv, fantasi og underfundige ord? Og hva da med Tolkiens verden?Skal en forlate romansjangeren og nevne Ibsens dramaer, Inger Hagerups diktning eller Tor Ulvens småtekster? Hva skal en velge?
Jeg fortsetter i barneboksjangeren, og velger Harry Potter, hele serien. Joanne Kathleen Rowling må være 1900tallets beste forteller. Historien om kampen mellom godt og ondt er nyansert og viser, i hvertfall etter hvert, maktstrukturer i samfunnet, fortellerteknikken overraskende og sammenflettet og den verdenen hun har skapt står i stil med samtlige fantasyfortellere jeg har nevnt. Det er bare en ting som skiller disse bøkene fra de over nevnte, den ene tingen som gjør at disse bøkene er meg nærmere hjertet: Jeg fikk være med på utviklingen. Harry Potter tilhører min generasjon. Jeg leste den første boken da den kom ut, og jeg frydet meg over at det var kommet en ny bok til sjangeren. Jeg leste toeren, svært skeptisk, og deretter svært lettet over at hun greide å skape en god oppfølger. Og da den tredje kom, den jeg regner som den beste av de alle - da visste jeg at denne serien ble en milepæl, både i verdens og i min litteraturhistorie.

bare vente så skal vi få

ja, ja, ja, ja! Yes, Yes, Yes, Oui, Oui, Si!

tålmodighet må vi alle lære,
tålmodig ja det er godt å være
og først de store og så de små
må bare vente, så skal vi få!

Margrete Munthe var moderat og barnevennlig for sin tid, et monster av en barneoppdrager i dag, men tålmodighet er faktisk bra å ha i kombinasjonen dataidioter (les meg) og tekniske ting på dataen.

For lenge siden, sånn mange måneder siden, sluttet eposten min å virke. Det vil si Onlineadressen min, den jeg vanligvis bruker, den rett og slett sluttet å fungere. Og hva gjør Ellinor? Hun stikker hodet i sanden som den tålmodige engelen hun er, begynner å bruke den litt mer tungvinte og teite hotmailadressen og venter på at det skal gå over.

og i dag, folkens - i dag gikk det jammen over! hurra for de som har Tålmod og Vilje!

dikt

Min kjære har skrevet og lagt ut dette diktet på bloggen sin. Synes det var så fint at det fortjente å spres ut flere steder. Han er min store helt, og når han først skriver er det flotte ting .

De Tomme magers opprør
av Kristian Kårbø

Når irakere avholder valg under okkupasjon, respekterer vesten resultatet
Når palestinere avholder valg under okkupasjon, blir de fordømt av vesten

Når valgte representanter anerkjenner okkupasjonen, stjeler vi oljen deres
Når valgte representanter kjemper mot okkupasjonen, blir pengene deres stjålet

Hvordan kan vi snakke om demokrati under okkupasjon?
Hvordan kan vi snakke om noe som helst under okkupasjon?

Hvordan kan folk kjempe når magene deres er tomme?
Hvordan kan palestinerne gjøre motstand, når pengene deres er i okkupantenes lommer?

Hvordan kan de få frihet, når frigjøreren tok friheten deres i sitt forsøk på å frigjøre dem?
Palestinerne har verken frihet eller brød

Dagens Irak, hvor Abraham ble født, ligner på Palestina hvor Abraham døde
Irak, hvor sivilisasjonen ble født, ligner på Palestina, hvor de siste barbarene styrer

I dag hang de Tara Ramadan, visepresident i republikken

Eufrat og Tigris fylles med blod
Israel må bytte ut de blå stripene i flagget sitt med røde

Påtvunget frihet er ikke demokrati
Påtvunget demokrati er ikke frihet

Sionisme er ikke jødedom
USA eier ikke morgendagen

4 år i Irak
59 år i Palestina
Djevelens verk

Oslo

Jeg ankommer Oslo tidlig morgen den 29. mars, og kan tenke meg flere mennesker jeg kan ha lyst til å treffe. Riktignok forsvinner den 30. til konsert og jeg aner ikke hvor lenge jeg blir etter det, dessuten vil jeg plassere mesteparten av min oppmerksomhet på en etterlengtet kjæreste som også kommer 29., men om kvelden - men bortsett fra det - noen som har lyst til å treffe meg?