søndag 7. juni 2015

I kaffekopper


Noen ganger dukker de opp, plutselige minner. Plutselig husker du en sang og du innser at det er år siden du hørte den sist. Du setter den på og plutselig husker du hvordan det var sist du spilte den. Du husker hvem du hadde rundt deg, du husker sommerluktene og pinlighetene og gledene og lyset når det begynte å lysne om morgenen.

Jeg husker somre i Trondheim, og en amatørteatergruppe som konsekvent valgte de perfekte teaterstykkene. Jeg husker en forestilling av Tennesee Williams "Et glassmenasjeri" som fikk meg til å gråte. En rødhåret Puck som danset rundt klosterruiner en midtsommernatt. Jeg husker denne sangen, mens jeg satt utendørs, på lysegrå NSBtepper. Jeg husker at jeg plutselig skjønte at dette er sånn livet måles. I tekopper, samtaler med venner og øyeblikk med og uten de du er mes glad i.

1 kommentar:

  1. Ah, jeg blir så glad for at du deler og jeg er stolt over å ha venner som måler livet nøyaktig slik du beskriver. :)

    SvarSlett