Engel på nederste trinn: "favorittpinnen min her i skogen"

mandag 28. februar 2011

Zeugma1. mars 2011 kl. 10:40
«Og alle fuglene vil kutte seg med kniv.» :-D :-D :-D
SvarSlett
Svar
Fivrelden1. mars 2011 kl. 10:59
Å kjære. Som jeg lo. ;)

" Jeg trodde sommerfuglene var måker;)"

:)
SvarSlett
Svar
Engeline1. mars 2011 kl. 12:40
Det verste er at jeg gikk hele resten av dagen og sang "male alle farger i en viiiiiiiiind".
SvarSlett
Svar
eekageek2. mars 2011 kl. 05:02
PE advarte meg mot å se denne på lesesalen, men jeg greide ikke la være. Nå tror jeg jeg kanskje har fått en aneurisme av innestengt latter...
SvarSlett
Svar
Engeline4. mars 2011 kl. 00:46
Du er ikke den første. Grunnen til at jeg oppdaget denne i det hele tatt, var fordi Johanne fra kontoret måtte ut fra lesesalen, hun lo så mye.
SvarSlett
Svar
Fivrelden6. mars 2011 kl. 07:01
Jeg blir ikke ferdig med den. Da jeg tusla heim i snøføyka i går tok jeg meg i å gaula høyt og skjærende på den. ;)

Schnooogadoobaagaddoobaubau
SvarSlett
Svar
Annette10. mars 2011 kl. 10:17
Haha, epic!

"Ehe, jeg prøvde bare å hilse med hånda, ehe"

Meget fornøyd med at jeg ventet med denne til jeg kom hjem. Du godeste.
SvarSlett
Svar

Släpp fångarne loss, det är vår – svensk og herlig, Hasse & Tage er det beste av det beste.
Tilsammans – deretter kommer tidligere arbeider av Lukas Moodyson, fra den tiden han ennå trodde på håp og uskyld, før han oppdaget verden.
Shooting fish – ganske enkelt eventyr. ”90 – årenes Robin Hood”, nesten ihvertfall. Virkelig klisset slutt, alt ordner seg. Og jeg vil gjerne ha en mann med et nært og psykologisk forhold til brødristeren.
Den fabelaktige Amelie fra Montematre – denne er en klassiker du selvfølgelig har sett. Mange ganger. Trengs ingen mer forklaring.
True Romance – skrevet, dog ikke laget av selveste Tarantino. Må sees, må nytes – kanskje den mest romantiske filmen jeg vet.
Den sjette og siste, som snek seg med uten lov fordi den er ultimat: Stardust. Det finnes ingen slutt som er mer perfekt HappyEnding enn dette. Som sukkerspinn, bare søtere.

Halelujah – Skrevet av Leonard Cohen, fremført av Rufus Wainwright. Cohen er en fantastisk låtskriver, men akkurat denne sangen har han ikke forstått selv. Her er sangen som ikke handler om jubel over kjærlighet som er eller klager over kjærlighet som har vært, men om takksigelsen over en kjærlighet som er på vei bort.
My love is like a red, red rose – Skrevet av Robert Burns, fremført av Five Hand Reel. Den skotske nasjonaldikteren henter frem bilder som må smelte et hvert hjerte, men først når Five Hand Reel legger til koringer, den absolutt nydelige gitaren og strykerne som klemmer rundt magen min hver gang – først da kommer sangen til sin rett.
In my Life – skrevet og fremført av The Beatles. Helt enkel og likevel sier den alt.
Jeg hadde tenkt – skrevet av Rudolf Nilsen. Et av hans mindre politiske, men likefullt kanskje nydeligste dikt, melodisatt og fremført av Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand og Jon-Arne Corell.
A Case Of You - Joni Mitchell. Dette er en sang full av linjer som stadig, fremdeles, treffer meg i magen og gir meg klump i halsen. Og ingen kan synge som Joni Mitchell.