Når jeg lurer på hvor jeg skal, når jeg lurer på hva fremtiden vil bringe, hvilke menn (og kvinner) som skal ramle inn i mitt liv: her er svaret. Det er såre enkelt. Det finnes rever som faller for dette:
Ja, det synes jeg! Bruk det, spre det - gi gjerne kreditt til den som står bak denne nydelige tegningen. Det er muligens den søteste, mest positive beskrivelsen av en bibliotekar noensinne, og den er ekstra fin fordi formuleringen er så veldig tatt på kornet.
Min kopp med te? Har mye smak, og jo mer en kjenner etter, jo flere smaker blir merkbare. Fremst på tungen: Sånt som eskapistisk fantasi, varmt vennskap, poesi, melk og sukker. Oppriktig talt, jeg drikker faktisk ganske mye te.
Släpp fångarne loss, det är vår – svensk og herlig, Hasse & Tage er det beste av det beste.
Tilsammans – deretter kommer tidligere arbeider av Lukas Moodyson, fra
den tiden han ennå trodde på håp og uskyld, før han oppdaget verden.
Shooting fish – ganske enkelt eventyr. ”90 – årenes Robin Hood”, nesten
ihvertfall. Virkelig klisset slutt, alt ordner seg. Og jeg vil gjerne
ha en mann med et nært og psykologisk forhold til brødristeren.
Den fabelaktige Amelie fra Montematre – denne er en klassiker du
selvfølgelig har sett. Mange ganger. Trengs ingen mer forklaring.
True Romance – skrevet, dog ikke laget av selveste Tarantino. Må sees, må nytes – kanskje den mest romantiske filmen jeg vet.
Den sjette og siste, som snek seg med uten lov fordi den er ultimat: Stardust. Det finnes ingen slutt som er mer perfekt HappyEnding enn dette. Som sukkerspinn, bare søtere.
beste revolusjonære, skjønnlitterære bøker
Robin Hood - velg hvilken historie du vil
Brødrene Løvehjerte – Astrid Lindgren
De Elendige – Victor Hugo
Dragefjellet –
Beste, store koringer på de fineste sangene:
Ronjas Rövarkör - Rövarsången
Five hand reel – Carrighfergus
Warren Zevon (med kor) – Desperadoes under the Eaves
Halelujah – Skrevet av Leonard Cohen, fremført av Rufus Wainwright.
Cohen er en fantastisk låtskriver, men akkurat denne sangen har han
ikke forstått selv. Her er sangen som ikke handler om jubel over
kjærlighet som er eller klager over kjærlighet som har vært, men om
takksigelsen over en kjærlighet som er på vei bort.
My love is like a red, red rose – Skrevet av Robert Burns, fremført av
Five Hand Reel. Den skotske nasjonaldikteren henter frem bilder som må
smelte et hvert hjerte, men først når Five Hand Reel legger til
koringer, den absolutt nydelige gitaren og strykerne som klemmer rundt
magen min hver gang – først da kommer sangen til sin rett.
In my Life – skrevet og fremført av The Beatles. Helt enkel og likevel sier den alt.
Jeg hadde tenkt – skrevet av Rudolf Nilsen. Et av hans mindre
politiske, men likefullt kanskje nydeligste dikt, melodisatt og
fremført av Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand og
Jon-Arne Corell.
A Case Of You - Joni Mitchell. Dette er en sang full av linjer som
stadig, fremdeles, treffer meg i magen og gir meg klump i halsen. Og
ingen kan synge som Joni Mitchell.
Genialt. Kanskje det er det jeg burde ha i twitter-profilen min...
SvarSlettJa, det synes jeg! Bruk det, spre det - gi gjerne kreditt til den som står bak denne nydelige tegningen. Det er muligens den søteste, mest positive beskrivelsen av en bibliotekar noensinne, og den er ekstra fin fordi formuleringen er så veldig tatt på kornet.
SvarSlett