Engel på nederste trinn: Bra

mandag 15. august 2011

Bra

Hun sier alltid det er bra

Hun ville aldri si noe annet.

Men så er jo det sånn det fungerer mellom oss

sånn er reglene vi bygger på

Og jeg vil ikke ha det annerledes

Tror jeg.

som poeten sa,

Elsker du nok, lyver du. Ofte.

Så veldig sant.

Og hun elsker nok. Vi

elsker begge.

Dette eksisterer, dette er sant

og det er gjensidig.

5 kommentarer:

fridtun16. august 2011 kl. 05:12
Du er ei vis sjel.
SvarSlett
Svar
Engeline16. august 2011 kl. 13:59
Og du gjør meg så glad.
SvarSlett
Svar
eekageek15. september 2011 kl. 14:45
Det er fint - budskap. Det rent poetisk-tekniske (uffda, for et ord) ved det er jeg mer usikker på. Det føles veldig prosaisk, uten å tippe over i hverken full prosa eller prosapoesi. Det er mye sant i diktet, men gjør sannhet poesi?

Det var en temmelig kritisk kommentar... Håper det ikke gjør noe. Regner med du ikke forventer noe annet enn ærlighet av meg.
SvarSlett
Svar
Engeline16. september 2011 kl. 13:10
*Me like*.

Saken er at jeg baler med det selv - dette er resultatet etter at jeg gikk over med hard saks og klippet vekk omtrent alt. Det begynte nemlig som en slags poetisk prosatekstnoe. Så - *me like* tilbakemelding.
SvarSlett
Svar
Susanne3. oktober 2011 kl. 02:05
Har endelig besvart * taggingen*

http://fivrelden.wordpress.com/2011/10/01/svar-pa-poetkjede/
SvarSlett
Svar

Legg til kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

feel good filmslutter: de aller beste

Släpp fångarne loss, det är vår – svensk og herlig, Hasse & Tage er det beste av det beste.
Tilsammans – deretter kommer tidligere arbeider av Lukas Moodyson, fra den tiden han ennå trodde på håp og uskyld, før han oppdaget verden.
Shooting fish – ganske enkelt eventyr. ”90 – årenes Robin Hood”, nesten ihvertfall. Virkelig klisset slutt, alt ordner seg. Og jeg vil gjerne ha en mann med et nært og psykologisk forhold til brødristeren.
Den fabelaktige Amelie fra Montematre – denne er en klassiker du selvfølgelig har sett. Mange ganger. Trengs ingen mer forklaring.
True Romance – skrevet, dog ikke laget av selveste Tarantino. Må sees, må nytes – kanskje den mest romantiske filmen jeg vet.
Den sjette og siste, som snek seg med uten lov fordi den er ultimat: Stardust. Det finnes ingen slutt som er mer perfekt HappyEnding enn dette. Som sukkerspinn, bare søtere.

moderne kjærlighetsdikt

Halelujah – Skrevet av Leonard Cohen, fremført av Rufus Wainwright. Cohen er en fantastisk låtskriver, men akkurat denne sangen har han ikke forstått selv. Her er sangen som ikke handler om jubel over kjærlighet som er eller klager over kjærlighet som har vært, men om takksigelsen over en kjærlighet som er på vei bort.
My love is like a red, red rose – Skrevet av Robert Burns, fremført av Five Hand Reel. Den skotske nasjonaldikteren henter frem bilder som må smelte et hvert hjerte, men først når Five Hand Reel legger til koringer, den absolutt nydelige gitaren og strykerne som klemmer rundt magen min hver gang – først da kommer sangen til sin rett.
In my Life – skrevet og fremført av The Beatles. Helt enkel og likevel sier den alt.
Jeg hadde tenkt – skrevet av Rudolf Nilsen. Et av hans mindre politiske, men likefullt kanskje nydeligste dikt, melodisatt og fremført av Kari Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand og Jon-Arne Corell.
A Case Of You - Joni Mitchell. Dette er en sang full av linjer som stadig, fremdeles, treffer meg i magen og gir meg klump i halsen. Og ingen kan synge som Joni Mitchell.