men jeg skulle gjerne møtt Jonatan og Kavring.

Denne uken satt jeg i Dragvollkantinen, jeg hadde sol i ansiktet og en god penn i hånden. Jeg satt med min nærmeste venn, mens vi spiste litt lunsj, snakket litt prat og drev litt med mastertenkning. Hun har det travlere enn jeg, og kanskje var det nettopp derfor at mitt masterprosjekt plutselig åpnet seg fremfor meg, og ga meg en analytisk oppsving jeg ikke har kjent maken til siden sist jeg bega meg ut i Brødrene Løvehjerte med akademiske briller.
Jeg tror faktisk at jeg har en slags disposisjon, grovt sett, allerede, og det er trivelig all den tid det er et år til jeg skal levere den. Enda triveligere er det at den inneholder nesten alle elementer jeg synes er det mest spennende ved hele romanen, dersom jeg følger denne tråden får jeg vasse i karakteranalyser, jeg får lage svada om etikk til den store gullmedalje og jeg får fokusere på hvorfor historien på en og samme tid er nyansert og stilisert. Mmmmm! Jeg har til og med en tittel, eller noe som kan bli en tittel, med allitterasjon i seg! Karl vs. Katla, hva tror dere om det? For jeg hadde ikke tenkt fullstendig over det tidligere, at Karl og Katla faktisk har den samme funksjonen. Det forandrer hele det blogginnlegget som har ligget på vent lenge, men bortsett fra det gjør det mitt liv lyst og fullt av mentale kirsebærblomster.
I anledning nyskapende kreativitet og vågemot har jeg tilbragt hele kvelden foran en dataskjerm, mens jeg har lekt meg med å skille DVDmusikk fra DVDbilde. Nå er jeg den stolte eier av et lydspor med en av verdens vakreste revolusjonære sanger - iført fremmed fransk folkemelodi. Den finnes heretter på internett et eller annet sted, feilinformert som "tårnrosdalens frihetssång" - jeg glemte ö. Heldigvis har andre oppført den korrekt på Youtube.