Og så tar det meg igjen. Jeg vet ikke hvorfor dette er musikk som vender tilbake om sommeren. Sommeren for to år siden spilte jeg dette hver eneste dag til og fra jobb. I fjor brevvekslet jeg med min kjæreste ravn og utforsket diverse lag og aspekter ved karakterene og deres livsvalg. I år, mens jeg sitter på dragvoll og skriver eksamen for harde livet og klokken nærmer seg halv fem på natten, da kommer det igjen. Jeg må høre Phantom of the Opera. Alle melodiene griper meg om hjerteroten og lager sommer på innsiden av øyelokkene mine. Jeg kjenner tidlig morgensol i ansiktet, hører fuglene synge i grålysningen, kjenner lukten av klorofyll og kjenner at det er sommer, sommer, sommer.
og til slutt, selvsagt:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar