I natt fulgte bestemoren min etter meg med hagle, fordi jeg hadde kastet en jojo som tilhørte et eller annet avdødt, glemt familiemedlem, ut i vannet. Vi løp nedover en lang bakke, og deretter kom vi til en lang vei hvor vi kunne løpe enda fortere. Vi hadde sikkert klart oss, hadde det ikke vært for at bestemor hadde sykkel. I stuen der jeg kastet jojoen fra, lå en slasket onkel og tante som nettopp hadde vært på harrytur til syden, de drakk en eller annen form for ekkel posekakao med pulver som ble liggende uoppløst i skålen. I en krok lå en pen ung mann og vekselvis sov og gråt, og i en sofa satt en pertentlig katolsk hurpe som lekte forurettet, på grunn av et lite barn som ble mishandlet av en annen familie for årevis siden, og som denne famillien hadde vært hyggelig mot før hun døde. Og plutselig ble det hennes jojo, og fullt forståelig at vi skulle løpe med hagledame etter oss.
Dette er en liten smakebit av hva fantasien min kan by meg i drømme. Det kan selvsagt tolkes på så mange vis, og Freud ville nok bestemt at jeg var dypt seksuelt titrukket av bestemor, jeg lar alle tolkningsmuligheter være og lurer på - hvorfor slår ikke denne fantasien inn i våken tilstand? Jeg skulle gjerne diktet opp fortellinger om dette før leggetid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar