Ens liv i den korte ferien

Noen ting må en gjøre for at det skal bli sommer.

En må for eksempel grille kylling på et svaberg, sammen med Ens mor, Ens søster og dennes beste venninne. En må nyte synet av nevnte søster, der hun vrir seg på et badehåndkle, iført badedrakt og noen solbriller som får henne til å se ut som en amerikansk tenåring på film. En må våge seg ut i det kalde vannet og skrape opp en legg, få blå lepper og saltvann i håret. Kjenne lukten av kanelparfyme og markblomster. Snakke om hvor mange markblomster som har "Maria" i navnet, og om irske folketradisjoner hvor Mariablomster i august forbindes med en fruktbarhetsfest. Hvorfor akkurat det? Fordi det er st.Hans i morgen, og fordi de unge piger blandt oss fremdeles har uskyld nok til å plukke blomster og tro på drømmemannen. (Selv drømte En om et monster en gang, og deretter sluttet En i grunnen å tro på st.Hansdrømmer. Men ikke på midtsommermagi.) Drikke sitronbrus. Lage allsangkonsert med sin mor, der En - til sin yngre søsters høylytte fortvilelse - synger en felles musikkskatt som bare blir til fordi mor og eldstedatter har sunget sammen omtrent fra før eldstedatteren lærte å snakke. Bli litt solbrent på skuldrene, kald på føttene og glad langt inn i sjelen. Le høyt. 


De fleste av disse tingene kan en bare gjøre når en befinner seg i Bergen.