torsdag 30. september 2010

Når jeg ikke er der vil jeg ha deg slik.



Helst ville jeg
båret deg rundt halsen, nær hjertet
som en medaljong


(Det er fremdeles like sant.)

3 kommentarer:

  1. Å denne var fin og veldig vemodig. :)

    SvarSlett
  2. Bra du likte det. Det ble skrevet for lenge siden, men som sagt, det gjelder fortsatt. Du kjenner følelsen, når du er så glad i noen at det verker litt på innsiden av brystet, og alt du vil er å gi dem en kronisk klem? Medaljong. Du har den med deg hele tiden, mot huden.

    SvarSlett
  3. Ja jeg gjør det og den følelsen er så velkjent at dette er et dikt som svært mange kan gjenkjenne seg. Jeg liker det;)

    Er det som gjør at dette diktet alltid vil være aktuelt i mine øyne.

    En tidløs følelse.

    Skriv mer, Ellinor:)

    SvarSlett