onsdag 21. januar 2009

Det nye selvbildet

Jeg har hatt lyst lenge, idéen har slått meg med jevne mellomrom i flere år og jeg har aldri våget å gjøre noe med det. Dessuten har jeg vært så fornøyd slik det var, så tanken kom, hilste på og måtte bestandig gå igjen med uforettet sak.

Lørdag var jeg på fest, tanken kom og denne gangen ville den ikke gå. Alle argumenter som før hadde stanset meg, var nå uskadeliggjort. Jeg kjente meg vågal, jeg kjente meg kreativ og jeg kjente meg kjedelig. Jeg var nok litt manisk, men slikt er jo en velkjent sak.

Jeg får selskap av Silje.
- Hei! Jeg ville bestille en time hos dere.
(Ung, brunhåret dame ser opp på oss.)
- Javel. Når vil du ha time?
- Så fort som mulig, svarer jeg. Tross alt kreves det mot, det gjelder det å handle raskt.
- Hm. (Hun taster på maskinen sin.) Vi har en time ledig nå, men det er hos en lærling, vil du ha den?
- Ja! Sier jeg, og senker skuldrene litt. Jeg har bestilt en time. Nå må jeg.

Jeg sitter i en frisørstol for første gang på mange, mange år, jeg får svart kappe rundt skuldrene og lærlingen min står bak meg. - Hvordan vil du ha håret? spør hun, og jeg svarer prompt;
- jeg vil ha det av!

Hun skvetter. Hadde jeg sett nøye etter, ville jeg kanskje sett at hun ble blek, akkurat som i bøker - jeg så ikke etter. Jeg så på mitt kjente speilbilde og gjentok; jeg vil ha håret av. Helt kort.
Hun tripper bak meg, og snur seg til den erfarne frisøren som klipper bak oss - hva skal jeg gjøre?
Den voksne frisøren sier - klipp av mye først, så kan du begynne å forme frisyren etterpå. Jeg tenker; dette kunne jeg fortalt deg.
Lærlingen finner frem en saks. Hun tripper bak meg for harde livet.
- Er du sikker? sier hun.
- ja! sier jeg.
- Er du helt, helt sikker?
- klipp du, sier jeg.
- ok, nå klipper jeg, sier hun, og hun griper en liten tust av håret mitt, gjør saksen klar og klipper ikke.
- Sikker?
Jeg får lyst til å nikke.
- Hvor kort da?
- Hm, jeg vil ha håret en cm, kanskje to.
- Herregud, var dette meg ville jeg gråte! Alt håret, altså? Ok, nå klipper jeg...

Hun klipper og klipper. Jeg ser i speilet hvordan lange lokker av gyllent hår faller til bakken, store og tunge hårtuster som flyr. Silje sitter ved siden av meg og smiler. Frisøren gjentar, gang på gang, at hun ville gråte hvis dette var henne. Hun har klippet håret sitt drastisk én gang, sier hun, og den gangen klippet hun håret til skuldrene og gråt. Dette er det sykeste hun noensinne har gjort, dette er det sprøeste hun noensinne kommer til å gjøre som frisør, dette er sinnsykt! Den andre lærlingen skulle vært her i dag, fortsetter hun. Den andre har nemlig fobi mot å klippe langt hår av, og nå klipper jeg jo bort alt! Det er nesten så jeg lurer på om hun har tatt noe, sier frisørlærlingen, og Silje gliser større. - Hun sa du kom til å lure på det!
Hodet mitt trer frem etterhvert som de lange, flisete og den siste tiden ekstremt irriterende trådene klippes av. I speilet ser jeg meg selv som jeg ikke har sett meg siden jeg var fire. Jeg er blitt kraftigere, voksnere i ansiktet, men nesen, øynene og munnen er de samme. Av og til måtte jeg opp med en hånd og kjenne på prosessen, Silje også. Vi kjente og kjente på hvor mykt, hvor kosete håret mitt ble jo kortere det ble. Lærlingedamen klippet, stusset, brukte en liten evighet på ørene og klippet vekk det eneste jeg hadde bedt om å beholde, nemlig de tynne hårene rundt ansiktet. Hun prøvde for harde livet å gjøre meg kul og fancy, i stedet for den lesbeaktige, lettvinte og koselige versjonen jeg hadde forestilt meg. Da hun endelig våget å erklære meg ferdig, hadde jeg lengre hår enn jeg hadde planlagt, men kort hår der jeg hadde tenkt meg det. Som det endelige resultatet tigget hun om å få putte noe stylish i det, og jeg lot meg overtale - hun så fremdeles en smule skremt ut. Hvor lenge har du jobbet her, spurte vi, og hun svarte - to uker. Kanskje ikke så rart at hun var redd. Hun kliner ekkel frisørvoks i håret mitt, som stivner til alt det koselige og myke, og som gir meg en idiotisk oppoversveis. Jeg lar henne drive på, men etterpå børster jeg det ut med vann på badet. Hun la ikke merke til det.

Vel hjemme hos Silje foretar vi en fotoseanse, hvor jeg er modell. Jeg har ikke blitt tatt så mye bilder av på jeg vet ikke hvor lenge. Mange av dem ble nydelige. Folkens, jeg ser ut som en traktorlesbe, et lite nurk og meg selv på en gang. Se selv:

7 kommentarer:

  1. Traktorlesbe, nurk og deg sjølv.
    Gud Skaparen kunde ikkje gjort det betre sjølv!

    SvarSlett
  2. :-) Hun får sagt det, fridtun !

    Kom på at jeg gjorde noe lignende selv en gang da jeg var ung, altså for mange år og mange kilo siden (i -72 ?, tror det var EF-kamp da). Hadde langt, nydelig og naturlig kastanjebrunt hår, ble omtalt som søt og hadde litt draget på gutta. Ble lei av det imaget og klippet meg selv ( ! ). Luggen ble aldri rett, jeg endte opp med ultrakort pigglugg og hakkeklipp ellers. En syntese av punk- og hockeysveiser som skulle kommer langt senere. Var jeg en trendsetter ?, hehe !

    Traktorlesber hadde jeg ikke hørt om, eller så trodde jeg alle lesber var traktor. Tror jeg så mer ut som en krysning av Titten Tei og meg selv den gangen, og var nok litt nurkete også, selv om jeg vandret rundt i en alt for stor flanellskjorte innkjøpt på herreavdelingen på Sparkjøp.

    Mimre, mimre. Hadde fortrengt minnet om min extreme makeover. :-)

    SvarSlett
  3. Litt artig med de frisørene synes jeg. Skulle tro du ba dem skjære av deg hele hodet.

    SvarSlett
  4. Du skulle tro det, ja. Jeg unnskylder henne med at hun var to uker gammel.

    Du klippet håret, Erna? Jeg skal vedde på at du var fin! Har du bilder?

    Gullhjerte, du er og blir forbilde for oss alle, nurk eller annet. Og nå har jeg kortere hår enn deg - det hadde jeg aldri trodd for et år siden. Du har god påvirkning på motet mitt, tror jeg.

    SvarSlett
  5. :-) Bilde ? Ja, men i et album i en eske på mørkeloftet vårt.

    :-) Takker ellers for den helt ufortjente rosen. Riktignok blir jeg lett tanteglad i andres unger, katter og hunder (f eks den stinkende Loppus), men "gullhjerte" har jeg nok neppe. Mye uedelt metall i det også, som hos de fleste av oss ! :-)

    SvarSlett
  6. Little princess! Now we are twins indeed!

    SvarSlett
  7. We are, love! Next time I see you, we'll join hands again and sing.

    SvarSlett