underholdning

De pleier å si at jeg er snill. Jeg tror dem. Når jeg kjeder meg på busstoppet, særlig på grå dager hvor brystet mitt gjør vondt, da lager jeg privat, usynlig underholdning.

Først knuser jeg steinsøylene som holder gangbroen oppe. Jeg knuser dem som Samson sikkert gjorde, på midten, slik at de bryter i lange, slanke fibre, broen skaker og faller ned i bilveien under. Det lager høy lyd. Grått steinstøv faller på alle oss som sto ved siden av, og i støvet som faller på bakken ligger hundretusen ørsmå fragmenter av noe solid og trygt noe, små pilspisser.

Det neste jeg gjør, er å tenne fyr på trærne. Jeg velger dem ut, ett og ett tre, og eksploderer trekronene slik at de blir overtent med et lite smell. Om høsten brenner løvet i ulike farger, noe rødt, noe gult og noe gyllent. Om sommeren knitrer det i ulike farger. Om vinteren brenner trærne helt ned i løpet av sekunder.

Dagens siste gjerning er å bryte opp asfalten under både trekroner og steinsøyler. Jeg bryter den opp slik isen brytes om våren, i bruddstykker som utgjør et mosaikkbilde. Endelig resultat - et rasert gatebilde, med en underlig skjønnhet.