Åh, ja - vi er i Bergen igjen.
Med morgenen kom også regnet.
Det høylytte regnet, som vil inn
som roper til krokene og ber om å få
leke med støvet, det skal være snilt,
gjøre som en har sagt før
hvis det bare får komme inn,
men det får ikke lov. Vinduet stenger
som en streng mamma
som har gitt husarrest, som har
tatt de to i hett møte før.
Støvet er innestengt og kjeder seg,
urørlig og trassig i krokene
mens regnet blir sint. det hamrer
på en rute av klart glass
og som i en kjærlighetshistorie ser de på hverandre
lange blikk, hulk over taket
En lang morgen før døren åpnes
og noen skal på jobb
Dette er ikkje ein merknad til diktet, men eit meir ålment spursmål: kva tid fær me deg att? Bergen er ein gild by, men du er sakna. :)
SvarSlettSå kjekt å bli savnet!
SvarSlettJeg er tilbake. Klar for sosialisering og eksamensarbeid. Og jeg er glad for å se at du har lagt ut teksten om klementinskall og blyantkvess. Vi er blitt så kreative, hele gjengen synes jeg! Små poeter som skriver amatørpoesi, får små filosofiske tekster utgitt i blader og tar opp samfunnskritiske spørsmål i leserinnlegg! Ganske kry av oss, i grunnen.
Ja! Me er den nye vinen!
SvarSlettEller som dei vilde sagt på det gamle tungemålet:
Erum vér itt nýa vínit!
(eller noko i nærleiken)
God dag til deg! (ja, for ein god dag er det jaggu, når Silje "Raudtopp" Warberg fyller år)
Har jeg fortalt dere hvor kry jeg er av at jeg kjenner mennesker som oversetter små ting til norrønt? Det får meg til å føle meg som god, vellagret sprit som endelig åpnes og feires. Vi har ligget og lagret oss de siste tyve årene, og nå spretter korker over alt.
SvarSlett(Jeg elsker poetiske bilder, også.)