"du är också jettevacker!" - en blank løgn

I dag, når jeg kom til naturalismen i norsk litteraturteori og jeg virkelig ikke orket å fordype meg i Skram og Lie, da skrudde jeg på tv i håp om at det skulle gå noe lettfattelig og teit. Jeg endte opp med å titte på debattprogrammet Standpunkt, om hvorvidt illegale innvandrere skal få lov til å bli i Norge, en debatt som så vidt jeg vet tok fyr etter Bjarne Håkon Hanssens (AP) påstand om "retur, retur, retur!". Jeg burde vite bedre enn å se på debattprogrammer om innvandring, i hvert fall når Hanssen og Erna Solberg (H) sitter i hovedpanelet, men jeg ble drevet med - det er Hanssen sin skyld. Hver gang han er på tv, blir jeg nemlig to ting;

jeg blir eitrandes forbanna, for å bruke et slikt uttrykk, jeg blir rødglødende sint og kjenner at jeg får lyst til å kvele. Det å fremkalle denne reaksjonen har han for såvidt til felles med Erna Solberg, og med dem sammen tror jeg tror det er sunt at det er en tvskjerm og noen mil mellom oss - jeg kunne nok bli direkte livsfarlig.

Men som folk vet, jeg liker egentlig ikke å bli så sint, jeg foretrekker å være engel. (Langt mer behagelig som kjønnsrolle.) Så hvorfor skrur jeg ikke av umiddelbart, slik jeg pleier å gjøre når jeg ikke har tid til å bli rødglødende, og jeg ikke kan drepe noen uansett, akkurat nå?

Jo, det har med Hanssen å gjøre. Jeg blir nemlig ikke bare sint, jeg blir også nysgjerrig på hva han skal si, jeg blir nesten lattermild når han får ordet. Han er nemlig så ufattelig dum. Jeg blir rett og slett sittende og se, for å observere denne trønderens hensynsløse, absurde idioti. Jeg mener, Erna Solberg er motbydelig, ja, hun er en heks og et hespetre og en gang i tiden var hun min nemesis i en asylmottakdebatt jeg engasjerte meg i, men hun tenker i hvert fall! Og i debatten kan jeg formelig se hvordan hun gremmer seg over Hanssens meningsløse svar, hans fullstendige ansvarsfraskrivelse, hans tomme blikk. Jeg gremmes i hvert fall, over at en mann som dette i dag kan sitte i regjering, og da ikke bare på grunn av hans innvandringspolitikk.

Første gang jeg ble virkelig oppmerksom på Bjarne Håkon Hanssen, var i februar 2002, i et uforglemmelig Først & Sistprogram. Vanligvis på fredagskvelden hoppet min mor og jeg galant over dette programmet, fordi Skavlan er en så ubegripelig kjedelig intervjuer. Han har dog sine lyspunkt, særlig når stilige kvinner er involvert, fordi de gjerne tar fullstendig overtak, og denne fredagskvelden skulle Liza Marklund komme. Hun prater engasjert og velformulert om hersketeknikker, om mannsarroganse, om feminisme og om å erklære seg feminist. Hvorpå Bjarne Håkon Hanssen uttaler, i fullt alvor;

- Det er få som er like vakre som deg, som kaller seg feminister i Norge.

Og hun ser først fullstendig perpleks på ham, før hun spruter ut i latter. Og han smiler litt dumt, skjønner tydeligvis ikke hva som er galt, og hun, som skjønner at han virkelig er dummere enn hun trodde i utgangspunktet, svarer kontant;

- Du är också jettevacker!

Det er en blank løgn, for maken til stygg trønder må en lete lenge etter. Kanskje er det fordi jeg har sånn antipati for mannen, men jeg ser ham og jeg tenker padde - det er ikke en flatterende sammenlikning for noen av dem. Og denne februarkvelden satt jeg og min mor i stuen og lo, vi også, lo av skadefryd over at en mann kan være så intenst dum at han, i en debatt om feminisme, kommer med en sånn uttalelse og, trodde vi, utsletter sin egen politiske karriere. Marklund trodde nok det samme;

" - Det var bra at norske velgere fikk vite hva slags kvinnesyn han har. Og hvis de i ettertid kommer fram til at de ikke vil ha en slik leder, tyder det jo på en viss begavelse i det norske folket. (...) den svenske feministen er på ingen måte imponert over likestillingsdebatten her i Norge.
- Dere sier «er du feminist?» på samme måte som «spiser du mark?». Som om det var noe kvalmt! I Sverige er det mye mer åpenhet i likestillingsdebatten. Selvsagt er jeg feminist. Jeg har da hjerne!"

Tydeligvis har ikke norske velgere det. I dag, fem år senere, sitter Bjarne Håkon Hanssen ved makten og igjen viser han sin idioti og sin mangel for respekt, og jeg blir lett desperat lattermild, for hvordan er det mulig? Alle mine venner, alle mine antirasister og feminister over det veldige land, hvordan kunne vi? Han er jo ikke bare kvinnefientlig og rasistisk, men stokk dum, han er den klassiske FRPeren, i Arbeiderpartikostyme. Hvordan kan en bevare sitt inntrykk av at nordmenn er som alle andre, litt dum og litt klok, når en mann som ham havner i posisjon?

Jeg siterer Dagbladet igjen, jeg, og håper virkelig at denne middagsavtalen blir gjennomført en gang:

"Når hun får høre at Bjarne Håkon Hanssen gjerne vil invitere henne på god vin og middag, fordi han er så lei for at hun har fått et helt galt inntrykk av hans kvinnesyn, sprekker ansiktet opp i et stort smil.
- Du får hilse og si takk. Kan vi snakke om kvinners vilkår, kommer jeg gjerne."