Jeg er en romantisk sjel. Og jeg er glad i hverdagshelter og deres historier.
På fredag var det krystallnatta, og jeg var på en fin markering med fakler og tær som holdt på å dette av av kulde. Deretter gikk jeg til litteraturkveld på kunstkafèen "de ni muser", fordi det nyeste nummeret av Riss, tidsskriftet for litteratur og nordiskstudenter ved NTNU, skulle slippes. Og der, ved et lite bord som var overfylt av alle menneskene jeg liker best ved studiet mitt, der hendte kanskje høstens mest romantiske hendelse. Kan hende jeg skal ta så hardt i å si det mest romantiske noensinne. Det hendte med en av folkene rundt bordet, og en av mine hverdagshelter attpåtil.
Heldigvis har damen det gjelder blogg, for jeg ville gjerne fortelle om det, men det er hennes historie og hun skal få lov til å sette ord på det. Her forteller hun om bursdagsgave nr. 1. og jeg anbefaler folk å ta turen innom dersom dere i likhet med meg har sans for dypt rørende, romantiske og oppløftende hverdagsfortellinger.
Å næh!
SvarSlettDu! Gurimalla.
Eg hev ein del takk å senda ut.
1) For at du tykkjer gåva mi er blant det mest romantiske du hev vore med um.
2) For at eg er ein kvardagshelt. For deg. Det visste eg ikkje!
3) For at du likar innlegg mitt.
4) Og råder folk til å lesa skildringi mi.
Eg er takksam FOR DEG, høver nok best.
- Kristin
sant hvert kløyva ord, og det var kjekt at du ble glad! Jeg var litt redd jeg skulle tråkke over streken for det private, men det var så fint, så fint at jeg jo må videresende folk til deg. Dessuten skriver du så fint.
SvarSlettOg joda, du er en hverdagshelt. Fin og fjong!