i en bokhylle fra IKEA

I årevis har jeg visst at bøker, det får en aldri nok av. Uansett hvor mange bøker en får til bursdag og jul, hvor mange bøker en kjøper billig på loppemarked og hvor mange bøker en kjøper til pensum, en får aldri nok.

Jeg har nå oppdaget en ny ting en aldri får nok av. Bokhyller.

I Januar var bokhyllen min full, og dessuten litt uryddig av utseende, og i anledning min brors besøk kjøpte jeg derfor den første nye. Den ble usedvanlig pen og jeg følte stor ro ved tanken på å yte mine bøker rettferdighet, men jeg ble også litt forvirret. For selv med den nye bokhyllen manglet jeg plass - hvordan i alle dager hadde jeg fått plass til alt før? Med den aldri avsluttede strømmen av bøker som tikker inn i hjertet mitt og hyllen min gjenoppsto snart behovet for en ny bokhylle, et behov jeg forsøkte å stille i går.

Jeg og Ingrid foretok en hasardiøs utflukt til Ikea torsdag ettermiddag. To søte jenter på Ikea, for å more seg og kjøpe bokhylle & kommode. Etter hvert skjønte vi at dog er Ikea tilrettelagt for studenter prismessig, men hva angår frakt er det en annen sak. Hvis for eksempel en har sertifikat, men ikke tilgang på bil? Og ikke har femhundre kroner å punge ut for frakt, ettersom en bor ulike steder? Riktignok går bussen like utenfor Ikea og til sentrum, men vi skulle litt lengre. Takk og lov for samarbeid, og da særlig mellom to jenter som har kjent hverandre nesten hele livet. Ingrid og jeg samarbeider som en drøm, en god drøm, inn og ut, inn og ut av bussen. Vi snakker noe sånt som 70 kilo her, inn på tre busser, av på to - den siste bussen var hjem til meg, og den klarte jeg alene.

Vel hjemme med mitt monster av en bokhylle, jeg setter i gang med grublearbeidet. Fredag ettermiddag står bokhyllen ferdig, og jeg kan drive med en av mine favoritthobbyer her i verden - jeg kan ommøblere bøkene mine. Som alltid sorterer jeg dem på den intuitive måten som det EstAbarn jeg er, og det betyr at de må flyttes på med jevne mellomrom, etter hvert som nye bøker tikker inn. Og særlig når en ny hylle er på plass, og Snorre, Lindgren og Austen kan få sine rettmessige plasser.


Og her gjentar historien seg. For den nye bokhyllen er nesten dobbelt så stor som den gamle, og likevel mangler jeg plass. Da hybelen min måler 15 kvadrat i alt er det begrenset hva jeg har av gulv og veggplass, men etter litt fundering skrudde jeg den gamle bokhyllen på veggen ved siden av og flyttet alle kruvene over på hyllekanten.

Da ble det plass til alt, og til min forundring og store glede faktisk plass til overs!
Jeg ble optimistisk og glad, tenkte at dette gikk jo fint.

Enkelte lærer aldri. Jeg er en av dem. For på biblioteket hadde de utvidet sitt evige boksalg, plutselig sto kanskje hundre hyllemeter med bøker foran meg til überbillig salg, og jeg hadde jo litt bokhylleplass, eller hva?
Problemet er at når noen tilbyr meg Kiellands samlede verk vakkert innbundet til femti kroner, eller gode lydbøker til ti kr. stykke, da kan ikke jeg styre meg. Det er ganske enkelt ikke mulig. I en time prøvde jeg å kontrollere meg, og resultatet?



Nettopp.