det sure eplet som smaker søtt, søtt

I dag var eksamen over. Og som mange vet, jeg sliter med enorme eksamensnerver og en kjip prestasjonsangst som i forkant av hver bidige eksamen overbeviser meg om at jeg står i fare for å stryke. Jeg tror dette hver gang, uansett hvor mye jeg har lest, og uansett hvor mye Silje forsøker å fortelle meg om at det var sånn forrige gang også, og gangen før der, og vi er alltid, alltid mye flinkere enn vi tror selv. I forkant av eksamen hjelper det ikke at jeg setter min lit til Siljes erfaringer og oppfatninger i nesten alle spørsmål, før eksamen vet jeg med sikkerhet at det kommer til å gå galt.

Og etter eksamen vet jeg med sikkerhet at hun har rett. Som vanlig. Jeg må rett og slett bite i et surt eple og innrømme at jeg overdrev, igjen, jeg kunne veldig mye mer enn jeg trodde og jeg klarte meg strålende. Jeg trasket nemlig hjem etter endt eksamen, en tung teoretisk eksamen med rundt tyve mer eller mindre tunge teoretiske tekster innen lingvistikk, politikk og litterær svada, med en fin og vakker karakter i baklommen. Jeg fikk B, og er strålende fornøyd - den er tilogmed sterk, i følge sensorene mine. Hah! stryke, liksom! Jeg er jo en reflektert og selvstendig student med en god forståelse av de ulike litteraturteoretikerne og en glimrende evne til å trekke paralleller!

For å følge eplemetaforen et stykke til kan jeg konkludere med at det sure eplet egentlig smaker veldig søtt. Det er veldig, veldig deilig å være ferdig med eksamen, og det er helt ufattelig deilig å få bekreftet at dette faktisk er mitt fag, min hylle, min plass her i verden. Tror jeg skal kjøpe grønne epler og feire suksessen.