mandag 3. juni 2013

Mona og Mikkel står parat


"Har du noe på hjertet? Er det noe du lurer på? Kanskje noe du ikke føler du kan spørre hvem som helt om? Mona og Mikkel står parat til å svare på dine spørsmål."

Som elleveåring gikk jeg fra å lese jentebladet Girls til å lese ungdomsbladet Topp. Girls var en arvtaker fra "Starlet", full av romantiserende jenteerotikk der alle noveller sluttet med at helten kysset heltinnen under stjernelys, og i det øyeblikket leppene møtes ser hun stjerneskudd, samt et og annet motetips. Topp var tenårenes svar på Se& Hør.
Topp kom ut hver måned, og hadde bestandig to plakater med kjekkaser på. Jeg samlet på dem med Leonardo DiCaprio, men jeg hadde også noen med Spice Girls, noen med All Saints, Backstreet Boys og absolutt noen med Johnny Depp. Foruten plakater sto det sladder om kjendisene, hvem var kjæreste med hvem, hvem hadde sagt hva og gjort sånt og utgitt det, og i midten sto en spørrespalte som skal være sentrum i denne posten.
Du har dem i alle ukeblader, fra Familien til Dagbladet. Spørrespalten. Det stedet du skriver brev til og spør de mest pinlige spørsmålene dine, de spørsmålene som bekymrer deg om natten. I voksenbladene står det spørsmål om hvordan barnet ditt er mobbeoffer, familievold og utroskap. Ungdommers spørrespalter florerer me sosiale bekymringer, spørsmål om romantikkens fallgruver og mest av alt: bekmringer om den forferdelige kroppsvekten.
Topps spørrespalte heter "Mona & Mikkel", og jeg var en bekymret tenåring som engstet meg for å falle utenfor sosiale rammer, famlet blindt og ikke minst ensom rundt i romantikkens verden og mest av alt - jeg bekymret meg for vekten min. Jeg var for tykk! Jeg burde slanke meg. Men kunne jeg det? Jeg hadde lest om anoreksi. Dessuten, skulle en ikke være fornøyd med seg selv? Skulle en ikke like seg som en var? Det var svaret hver gang noen sendte inn et spørsmål om badevekter, og jeg leste både spørsmål og svar med ivrig blikk. "Lik deg selv, du er sikkert bra nok" var standardresponsen, og jeg trodde aldri helt på dem. Det tror jeg ikke noen andre gjorde heller.

For mellom alle de bekymrede innleggene dukket det med jevne mellomrom opp lure slanketips, sånn i tilfelle du ikke skulle være helt sikker på om du var bra nok likevel. Jeg leste også disse med hett blikk, og særlig én festet seg i bakhodet mitt. Dette var en liste med ti helt konkrete forslag til hvordan øke sin egen forbrenning, og jeg pugget den og fulgte den når jeg husket på det.
Jeg husker ikke alle punktene. Jeg husker de viktigste:

  • - stå tidlig opp om morgenen.
  • - Blir du sulten om natten, spis gulrøtter.
  • - Gå baklengs. Da forbrenner du dobbelt så mange kalorier.
  • - Tren minst tre kvarter hver dag. Aller best blir effekten dersom du trener tre ganger i løpet av en dag, på et kvarter hver. Som eksempel foreslo de at en skulle ha sex tre ganger daglig, et kvarters tid hver gang. (Masse kaloribrenning!)

Disse punktene sto oppført i en egen, liten ramme, så det skulle være helt sikkert at unge lesere skulle få dem med seg. Jeg var litt skeptisk den gang, men jeg gikk likefullt baklengs i ny og ne. Sex var litt utenfor min sfære som elleveåring, og jeg spiste ikke gulrøtter om natten. Det er nok derfor den umiddelbare effekten uteble.
I dag lurer jeg på om Mona & Mikkel hadde det fryktelig morsomt når de svarte på spørsmål eller fikset opp små rammetekster med tips. Jeg tror kanskje det.

10 kommentarer:

  1. "Gå baklengs" var jo et fantastisk slanketips. På den annen side er det i og for seg bedre at de ga "tulletips" enn faktiske slankeråd til unge jenter som ikke burde slanke seg...

    Leste noen Topp-blader for noen år siden (vi abonnerte på jobb, det er min unnskyldning), og spørsmålene var påfallende like de som sto der midt på 90-tallet - enkelte ting forandrer seg tydeligvis ikke...

    SvarSlett
  2. Jeg tror jeg skal bli sånn Topp-lege. Tenk så moro! Da skulle jeg tatt deg med på ekspertpanelet !!

    SvarSlett
  3. Åå, å få lov til å bli med i ekspertpanelet! Jeg tror at vi to sammen skulle klare å komme på noen slanketips på høyde med M&M.

    Ellers er Gå-baklengs min favoritt også. Og jeg har ikke tenkt over det før, men det er et godt poeng; heller gå baklengs og spis gulrøtter enn å faktisk høre på reelle slanketips som får deg underernært og grå. Med nok gulrøtter får du jo til og med betakaroten.

    SvarSlett
  4. Herlighet,vi skulle funnet på tips som fikk M&M til å blekne på grunn av betakarotenmangel!

    SvarSlett
  5. "Alltid lag din egen musikk. Rytmen og melodien du lager øker forbrenningen mer enn stereoanleggets bass gjør.".

    SvarSlett
  6. Gå baklengs var fin :)

    SvarSlett
  7. Å, jeg husker at vi gikk baklengs sammen Ellinor! På tur med Loppus for eksampel... Det var tider, det.

    SvarSlett
  8. Haha, det stemmer! Jeg dro jo deg med meg bakover. Med hunden. Jeg liker så godt at du kommer med innspill til mine memoarer, fordi du var der. Kontinuitet er en god ting.

    SvarSlett
  9. Det er ikke så ofte, da. Jeg glemmer å sjekke innom, men denne traff rett i langtidsminnet!

    SvarSlett
  10. Merkelig, det der. Hva som setter seg i langtidsminnet, langt inne der så en må grave litt for å huske det. Alle de rare nittitallstingene som i alle fall jeg føler en viss godhet for, det har en viss nostalgisk sjarm i all sin uskyldige kitchyhet. Mona & Mikkel, for eksempel: det du leste så ofte, men som en jo ikke skjenker en tanke i voksenlivet. Heldigvis. (Bortsett fra meg, som liker Memory Lane.)

    SvarSlett